I mitt innlegg "Utopiet er formålenes rike" skriver jeg at det var en feil
å stille spørsmål om virkeligheten eksisterer, videre at det ikke er
relevant å snakke om en eksistens uavhengig mennesket. Det skulle være
klart at jeg *ikke tviler* på virkelighetens eksistens. I "Re: Utopiet er
formålenes rike", klarer allikevel Lydersen å skriver følgende:
"Forutsetter man derimot at der er noe der ute,", og han har tydeligvis
ikke forstått et pip av hva jeg har skrevet. Jeg betviler ikke at det er
"noe der ute". Tvert om. Jeg er så sikker at jeg ikke stiller spørsmålet
og mener at det ikke er et relevant spørsmål å stille.
Vider har Lydersen påstått at Platon var idealist, at Aristoteles og
Heraklit var matrialister. Jeg har påstått at det er feil, og Lydersen har
ikke kommentert sine feil. Videre har jeg påstått at det er en klar
sammenheng mellom Kant og Marx, noe Lydersen mener det ikke er, uten at han
evner å begrunne det. Jeg ser at han nå kaller seg vekselsvis leninist og
stalinist. Kuttet han ut Marx i svingen? Oppstod verden i 1917?
Som nevnt indikerer Lydersen at jeg lever i et erkjennelsesvakum. Men, i
"Re: Utopiet er formålenes rike" skriver han til meg: "..du stiller de
samme spørsmålene som sovjetfilosofien har arbeidet med hele tiden etter
Stalins død og som de fremdeles jobber med,". Det er klart jeg føler meg
litt smigret, jeg som ikke har lest en setning av disse filosofene. Men de
lever vel i det samme vakumet som meg! I det samme innlegget skriver han:
"Jada dette er et viktig poeng hos Lenin også", og jeg føler meg igjen litt
smigret, for jeg har ikke lest en setning av Lenin heller.
Lydersen har tidligere kalt meg positivist, noe jeg har benektet at jeg er,
uten at Lydersen har kommentert det. Positivismen dukket opp i begynnelsen
av forrige århundre. Da skjedde så mange revolusjonerende oppdagelser, at
en del vitenskapsfolk og tenkere, trodde at vitenskapen og dens avsløring
av kreftene i naturen, i seg selv, altså uten at mennesket gjorde politisk
valg, ville skape et godt samfunn for alle. De var like naive som de som i
dag tror internett vil skape demokrati osv. Det er jo bare å følge med på
KK-forum, så skjønner vi at det bare er tull. Lydersen på sin side er
tydeligvis positivist. Bare vi oversetter disse sovjetiske b-filosofene så
vil alt ordne seg og vi kan begynne "å diskutere for alvor". Hø, hø.
I "Re: utopi..", skriver Lydersen: "Så skrev Alf Lund: "Verden eksisterer
nok uten de enkelte individer, men ville man kunne si at verden eksisterte
om det ikke fantes mennesker?" Så skriver jeg (altså Lydersen):
"Selvfølgelig eksisterte verden før mennesket"." Lydersen evner ikke en
gang å lese spørsmålet. Lund stiller ikke spørsmål om verden eksisterte
før mennesket dukket opp. Han spør om det er relevant å snakke om en
verden uten mennesket. Det er etter mitt syn ikke relevant, og som jeg har
forklart tidligere uten at Lydersen har evnet å fatte en millimeter av det,
er at dette spørsmålet aldri ville dukket opp hvis ikke ideen om Gud
eksisterte. Når vi så fjerner Gud og det Absolutte, har ikke dette
spørsmålet med metafysikk eller væren å gjøre, men framstår som rein
idealisme. Det er altså ikke Lund som tilhører den idealistiske leir, men
Lydersen selv, som gir uttrykk for at mennesket dukket opp i 1917. Han
framstår som Lenin og Stalins vitne. Om du vitner for Jehova eller Stalin
er etter mitt syn, ett fett. Foruten at det er noe mindre forståelig at
noen vitner for personen Stalin.
At Lydersen ikke er ute etter sannheten avslører han tydelig i det
følgende: "Mennesket skaper verden gjennom sin sosiale praksis, gir verden
mening, men
dersom man glemmer at verden er noe som er, fullstendig forveksler det vi
skaper med virkeligheten, så blir verden fullstendig relativistisk og
kommuniaksjon mellom ulike verdensoppfatninger blirbortimot umulig og
nærmest farlig, fordi den trekker "vår" verden i tvil. Derfor gjelder det å
holde fast på materialismen". Marx ville jo ledd seg skakk av dette. Det
gjelder altså å holde fast på "matrialismen" selv om den kan motbevises.
Om ikke det er religiøst, ja hva er det da?
Lydersen skriver videre i samme innlegg: "De anvender nemelig dialektisk
logikk, forandringens logikk for å forstå hvordan menneskets fabulering og
fantasering utvikler seg, forsøker å se lovmessigheter bak den, forstå den
mest mulig vitenskapelig med andre ord". Her avslører Lydersen seg igjen
som idealist. Som jeg har nevnt tidligere er det en klar sammenheng mellom
Gud og det Absolutte, det være seg den vitenskapelige eller historiske.
Gud var allmektig, han satt på alle svarene, han var i våre innerste rom.
Det var ingen rest igjen til individet, null og niks igjen som kunne være
privat, selv ikke forelskelsen. Når så vitenskapen tror den skal avsløre
mennesket ned til minste detalje, har den arvet den ideen fra ideen om Gud.
Dette er selvfølgelig ikke noen evig ide som eksisterte før mennesket, det
var en ide som var nødvendig for at kirken skulle vinne all makt. Når så
Lydersen forsetter med dette, er han kun presten, eller skal vi si
diktatorens arvtager. Dette har han jo sågar innrømmet ved at han vil
bruke vold til å få viljen sin. For øvrig har jeg i innlegget "Feministisk
manifest"(KK-forum 17 feb.), avslørt totalirismen fra en ontologisk eller
erkjennelsesmessig perspektiv. Ved hjelp av Einstein kan vi bevise denne
avsløringen for folk som ikke selv evner å tenke, men må ha alt inn med
teskj.
Lydersen har tydeligvis ikke den ringeste ide om fundamentet i sitt eget
luftslott.
Jeg har for vane å ta folk på alvor. Imidlertid; når Lydersen skriver at
jeg, ved å fortsette mitt arbeid, vil havne i et minefelt hvor bomber vil
springe rundt meg og alle rundt meg, videre at jeg ikke har noen steder å
stikke av, så tar jeg ikke det som en trussel, men rister på hodet og
tenker at mannen er skjør. Når Lydersen i et annet innlegg skriver at han
heller mot Stalins mer brutale metoder, hvor Lydersen med makt skal tvinge
folk til å oppføre seg som folk(???) og bøye seg for argumenter, så
skjønner jeg at Lydersen virkelig våger å true. Jeg ser med stor interesse
fram til den dagen jeg møter mannen. Er han så kjekk som han påstår? eller
er han den latterlige narren jeg antar han er.
Når Lydersen skriver: "Dersom venstreekstremistene på KK-forum fortsetter
som tidligere, med suveren forakt for andres motargumenter, så er jeg redd
også en god leninist som KVJ vil helle i min retning og innse
nødvendigheten av andre midler enn argumentasjon,"
så forundrer det meg at ikke flere reagerer.
Det er *ingen* på dette forumet som viser så stor "forakt for andres
motargumenter" som Lydersen. Han tåler ikke den minste motstand, og vasler
at han vil gripe til vold, og det rett etter å ha gått så på tryne i en
kompleks og alvorlig diskusjon hvor jeg tok opp volden som et filosofisk
problem! Det er så patetisk at det nærmest ikke er til å tro. Nå er det
mulig å argumentere for vold som et nødvendig middel for å nå fram til et
bedre samfunn, uten å bli stemplet som brun. Volden til Lydersen har
imidlertid verken logikken eller romantikken som kilde, de to eneste
eventuelle legitime kildene til vold. Kilden til Lydersen er at han ikke
får viljen sin. Når han så blir stengt ute av vevsidene, fordi han ikke
klarer å følge noen enkle logisk forklarte regler, sipper han som en liten
drittunge som er tatt fra leken sin.
Jan Åge Gundersen