Jeg svarer:
Jeg skjønner poenget, men er det nødvendig å sammenligne meg med en psykisk
utviklingshemmet ved en vernet arbeiddsplass og en alkis som pisser på
fortauet? I tillegg til dette er jeg altså blitt stemplet som sinnsyk, en
såpekassekverulant, en motherfucker og en pedofil her på KK-forum. Jeg
tviler på at noen har fått like mye edder og galle over seg som jeg her på
KK-forum, og like fullt fortsetter jeg altså å sende innlegg hit, med mitt
vennlige hilsen, for jeg vet at dere egenlig ikke mener det, at dere bare
sier det av emosjonelle årsaker som etterhvert vil gi seg, for dere er jo i
bunn og grunn like forvirrede og spørrende sjeler som meg, vingeklippede av
den kalde krigens forskjellige former for meningsterror. Jeg tilgir dere
m.a.o.
Men samtidig vil jeg henstille alle om å begynne å oppføre seg bedre.
Netetiquette dreier seg muligens om å redigere andres innlegg før man
sender dem i retur, jeg kan være enig i det og tar selvkritikk på at jeg
noen ganger har vært for rask og heller sendt alt i retur, for å slippe å
måtte si at Trond Andresen sa det og det, og at jeg derfor vil si det. Jeg
skal tenke meg litt mer om hvordan jeg behandler andres innlegg i retur,
det er greit. Men nettetiquette dreier seg vel vel så mye om at man følger
vanlig etiquette i det daglige liv, altså respekterer andre mennesker som
det de er, som individer i en følelsesladet sosial kontekst, med andre
individer rundt seg som er glad i en og opptatt av en. Å fornærme noen blir
på denne måten ikke bare å fornærme vedkommende, men hele hans familie,
venner og bekjente. Det bør vi ta oss i hu. Og selv om jeg gir uttrykk for
min krtikk av AKP/RV så skiller jeg dette skarpt fra de menneskene som
faller som offer for min kritikk, jeg kjenner flere av dem personlig (noen
av dem inngår i min følelsesladete sosiale krets) og respekterer dem alle
sammen. Men det betyr ikke at jeg kan legge skjul på hva jeg mener. Men jeg
bestreber meg på å mene dette så skikkelig og høflig som jeg kan, og hvis
noen føler seg unødig såret så vær så snill å skrik ut om det.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen