Men så ligger spørsmålet bak, hvorfor er det blitt slik? Det er jo der man
må begynne hvis man vil forandre på forholdene. Når oppstod denne
fagforensingsfikserte og antiintellektuelle studenttypen? Folk som gikk på
universitetet på 60-tallet kan fortelle om et studentersamfunn som var det
fremste debattforum i landet, internasjonale kapasiteter ble invitert og
debattert, og dagen etterpå stod det gjengitt referat på førstesiden i
Aftenposten. Men mot slutten av 60-tallet skjedde det noe, opp seilte unge
taleføre maoister og saksorienteringen ble mer og mer selvorientert, til
slutt lot ikke studentersamfunnsmøtene seg gjennomføre fordi man ikke ble
enig om dagsorden. Bare rot og spetakkel, med andre ord. Hvorfor kom så
maoistene akkurat da, mot slutten av 60-tallet? Dette spørsmålet bør
diskuteres også, men da kommer vi inn på et brennhett område som de aller
fleste skygger. Så der sitter vi.
Praksisen her på KK-forum gir en god illustrasjon av debattkulturen som AKP
(ml) innførte på slutten av 60-tallet. Ennå har ingen på saklig grunnlag
tatt til orde mot min argumentasjon, isteden inviterer maoisten Bismo for
n`te gang til debatt om debatten. Herregud, det er jo bare debatt om
debatten hele KK-forum dreier seg om, en meningsløs metadebatt med hensikt
å hale ut tiden og spre postmodernistisk oppgitthet. Imens trasker
historien videre og krever stadig nye lik fordi folk ikke er istand til å
følge med og misforstår og misforstår. Måtte vi isteden begynne å snakke
sammen, folkens.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen