La meg ta aspektet med fraksjonsfrihet først som sist. Gjennom blant annet en kronikk i Klassekampen, har Bård Sandstad benyttet seg av henvisninger til Lenin for å vise at han har rett, at Lenin gikk inn for full fraksjonsfrihet. Det er godt mulig, men jeg har selv funnet sitater som poengterer det motsatte. Og nettopp dette dilemmaet, viser hvor fånyttes det kan være å kun bry seg om klassikerne, å ikke tenke selv. For når AKP har den partistrukturen vi har, er det ikke fordi vi har tatt den kritikkløst fra Komintern-tradisjonen. Det er fordi vi mener den best tjener det kommunistiske partiet, et synspunkt dagens AKP har holdt fast ved, også da de selv var i mindretall i organisasjonen.
Det som skiller AKPs partimodell fra for eksempel RV, er grovt sett tre ting:
1) AKP praktiserer demokratisk sentralisme
2) AKP har fraksjonsforbud
3) AKP har aktivitetsplikt
Disse tre aspektene henger nøye sammen, men jeg vil ta dem hver for seg.
DEMOKRATISK SENTRALISME
Den demokratiske sentralismen er selve kjernen i det kommunistiske partiet. Det betyr diskusjon innad - enhet utad. Det betyr at lavere organer retter seg etter høyere organer. Begge deler er der med en hensikt - å gjøre partiet så hardtslående som mulig. Dersom partiet for eksempel ikke hadde stått samlet i forhold til KK-konflikten, ville det lett blitt uklart hva AKP mente, og med slik uklarhet, er det vanskelig å, eller sagt, umulig, å kunne få en ledende rolle. Partiet blir da et diskusjonsforum heller enn et oppildnende organ.
Sentralismen er likevel demokratisk. Det kommer blant annet til uttrykk i at grunnplanet velger nytt sentralstyre hvert annet år. Det kommer også til uttrykk ved at høyere organer legger frem forslag for lavere organer, og tar hensyn til diskusjonen her. Gjør de ikke det, blir de mest sannsynlig ikke gjenvalgt på neste landsmøte.
FRAKSJONSFORBUD
La oss tenke oss et parti med 9 medlemmer (AKP har flere, men for bildets skyld, er det greit). 3 er organisert i fraksjonen GMA og tre i organisasjonen FR. De siste tre er fraksjonsfrie. Diskusjonen foregår innen fraksjonene før den føres over til selve organisasjonen. Da har allerede fraksjonene diskutert internt, mens de tre uavhengige ikke kjenner materien. De blir da følgelig enten nødt til å etablere egen fraksjon, eventuelt slutte seg til en av de eksisterende, eller forbli B-medlemmer.