Sosialisme og makt
Mathias Bismo (bismo@online.no)
Thu, 09 Jul 98 19:47:41 PDT
> Klart og presist, takk for det. Så får jeg anledning til enda en kommentar.
> Spørsmålet gjaldt konkret om konsentrasjonsleire kan aksepteres som varig
> maktmiddel etter revolusjonen, som i Sovjet under Stalin. Bismo har bifalt
> bruk av konsentrasjonsleire, klart og greit. Både etter den franske
> revolusjonen og etter den russiske revolusjonen (1917) ble det brukt
> ekstreme maktmidler. De er altså forbildene for Mathias Bismo. Han har
> tidligere gitt uttrykk for at humanismen kan være sosialismens fiende.
> Inntil Mathias Bismo sier noe annet, må vi da også gå ut fra at han
> bifaller bruk av tortur overfor antatte statsfiender, for å skaffe
> opplysninger om eventuelle sammensvergelser mot den sosialistiske staten.
> (Selvfølgelig bare når makthaverne mener det er nødvendig, dvs. for å
> opprettholde statsmakten. Og ingen uskyldig tredjepart må tortureres!)
> Humanismen må selvfølgelig vike for revolusjonens interesse. Og
> revolusjonen er som kjent ikke noe teselskap, det må statsfiendene forstå.
>
Jeg synes Arne Eriksen kommer med en noe "villet" tolkning av mitt svar til ham her. Jeg skriver at reelt sett så kan et proletariatets diktatur ta i bruk de midlene borgerskapets diktatur tar i bruk. Men jeg betviler om enkelte av disse formene i det hele tatt noensinne kan tjene en hensikt. De kan like gjerne stå i veien for sosialismens utvikling, i og med at det kan svekke massenes støtte, hele grunnlaget for sosialismen. Når jeg drøfter dette spørsmålet så forsøker jeg å gjøre det ut fra en teoretisk synsvinkel, som ikke tar hensyn til eventuelt andre faktorer som kan svekke sosialismen. Disse må imidlertid tas med i en helhetlig diskusjon. Men det har ikke Arne Eriksen spurt om, så derfor svarer jeg som jeg gjør. Kort og presist.
>
> Den viktigste årsaken til at de to nevnte revolusjonsregimene fikk utvikle
> seg til terrorregimer som undertrykte befolkningen på verste måte, var
> følgende: Det ble aldri utviklet organer eller representative fora der de
> gruppene (klassene) som revolusjonene ble proklamert å skulle tjene, kunne
> diskutere, kritisere og eventuelt korrigere maktelitens politikk. Den
> russiske revolusjonen ble ikke gjennomført av proletariatet, som så vidt
> fantes i Russland, men av partiet på vegne av proletariatet. Sosialismen
> forutsetter så vidt jeg vet, at proletariatet har reell innflytelse over
> politikken. Det hadde proletariatet aldri i Sovjet. Regimet var aldri
> proletariatets diktatur, men ble ganske raskt partiets diktatur over
> proletariatet.
>
I hovedsak enig når det gjelder det teoretiske aspektet. Er imidlertid uenig når det gjelder de konkrete forholdene i Sovjetunionen (som jeg har diskutert her 1001 ganger, uten å bli noe klokere).
>
> Hvordan vil Bismo sikre seg at makt ikke misbrukes, når han har den
> franske revolusjon i 1789, og den russiske av 1917 som forbilder når det
> gjelder maktutøvelse? Eller er maktmisbruk utenkelig for Bismo i en slik
> situasjon?
>
Maktmisbruk kan selvsagt forekomme til enhver tid hvor en autoritær makt utøver denne. For å sikre oss mot det, er vi nødt til å sørge for størst mulig folkelig deltakelse. Her er vi vel ikke uenige?
<klipp>
...og dermed skulle vel det meste i forbindelse med resten av Eriksens svar være sagt...