KVJ:
>> Hvorfor dog alle disse uhyrlige løgnene hvis alt det dreide seg om var
>> "borgerskapet og dets medløpere" som prøvde å gjøre opprør og styrte
>> sosialismen? Hvorfor så ikke bare legge sakenes fakta frem og dømme de
>> skyldige? Og mener du virkelig at "borgerskapet og dets medløpere" omfattet
>> millioner av mennesker i datidens Sovjet? Da blir det jo enda mer rart at
>> det skulle ha vært et sosialistisk samfunn, at det var mulig "uten at det
>> endret klasseforholdene" og statsmakten.
Bismo:
>Stalin skrev i 1931 en artikkel som het "Svimmelhet av fremgang". Her
kritiserte han lokale kommisjonærer for >å overdrive
tvangskollektiviseringsprosessen.
KVJ:
Det at Stalin kritiserte disse ofentlig, viser ikke annet, enn at han hadde
et behov for offentlig å distansere seg fra visse ting for å bevare myten om
seg selv som den gode landsfader. Et velkjent politiker-knep. Stalin
distanserte seg fra mye, han selv hadde ansvaret for. F.eks. da han
henrettet hærledelsen for kontakter med det tyske militæret, som han selv
hadde beordret, og dermed ble offer for en provokasjon fra tysk
etterretning. Det avgjørende er, at han ikke tok praktiske skritt for å
stoppe de vilkårlige overgrepene, men at denne politikken tvertimot var et
umistelig ledd i hans herredømme og kontrarevolusjon.
Bismo:
Noe lignende kan kanskje sies om Moskva-prosessene, selv om Stalin selvsagt
også hadde en betydelig rolle her. Det er imidlertid, påpeker Åsmund Egge i
sin Sovjet-historie, ingenting som tilsier at at Kirov ble drept av
Stalin-systemet.
KVJ:
Så vidt jeg er orientert, har russiske forskere (etter at Egges bok kom ut)
funnet bevis for at Stalin beordret mordet på Kirov selv. Hørte dette i
nyhetene for et års tid siden.
Bismo:
Og det er heller ingen tvil om at Sovjetunionen var kringsatt av fiender,
også med medspillere internt i landet. Men nettopp disse forholdene kan ha
medvirket til at prosessene fikk det omfanget de fikk.
KVJ:
Men var det virkelig uttrykk for en sosialistisk nødvendighet å anklage
Trotski og en masse andre for helt absurde og fritt oppfundne ting og ting
de aldri kunne ha gjort? Hvorfor prøver du rettferdiggjøre dette i dunkle
vendinger? Hvis Troskis politikk var feil, hadde vel holdt å dokumentere
det? Hadde det ikke snarere vært uttrykk for en sosialistisk menneskerespekt
å anklage de faktiske spionene etter vanlige rettsprinsipper? Er ikke disse
rettsprinsippene faktisk noe av det den demokratiske kapitalismen har
bidratt med, som nettopp har ført til at den har vist seg et system som det
sovjettiske overlegen, og som vi ikke bør kaste over bord?
>>
>> Kan du forklare, hvorfor og hvordan sosialistisk politikk skulle være helt
>> uavhengig av moralske vurderinger? Har den intet normativt innhold men er
>> bare avledet vitenskapelig av de objektive forhold? Det blir ekstrem
>> historiedeterminisme og elitisme. Og hvorfor er det da så vanskelig å få
>> gjennomslag for denne objektive nødvendigheten?
Bismo:
>Jeg hevder ikke at sosialistisk og kommunistisk politikk ikke skal ha et
moralsk innhold. Men jeg mener det politiske er overordnet det moralske.
Skal man velge mellom sosialisme og humanisme, er jeg ikke i tvil om at jeg
ville valgt sosialisme. Under kapitalismen er jeg selvsagt tilhenger av
humanisme, og også under sosialismen, så lenge den ikke går på bekostning av
dette. Mer er det ikke jeg hevder.
KVJ: Men det er også mer enn nok. Hva betyr "det politiske er overordnet det
moralske"? Betyr det f.eks., at i det øyeblikk sentralkomiteen mener at en
gitt sannhet ikke bør komme frem fordi den mener, dette vil "skade
sosialismen", må pressen sensureres? Din formulering åpner døren på vid gap
for all mulig subjektiv maktmisbruk, som vi f.eks. så den i forbinnelse med
AKPs kupp mot KK. Hvorfor konstruerer du en motsetning mellom sosialisme og
humanisme? Det lukter av Nordahl Grieg og hans forsvar for Moskvaprosessene.
Er ikke sosialisme i menneskers interesse, og er ikke denne interessen noe
som til syvende og sist omfatter alle mennesker og kun kan tolkes av dem
selv? En fellesmenneskelig interesse kan ikke tvinges på mennesker med vold
uten å krenke og skape alvorlige feiloppfatninger av denne interessen både
hos det mindretall som tvinger og hos dem som undertrykkes.
Vh. Karsten Johansen