SKAL VI HA KONFEKSJONSINDUSTRI I NORGE?
Valldal konfeksjon A/S blei slått konkurs 28.05.98, dette var den siste konfeksjonsfabrikken i Norge som produserte dameklær for det sivile markedet. Skal vi bare sitte å se på at noe sånt skjer? Er det ikke på tide at vi stopper opp og spørre oss; hva skjer den dagen all produksjon av klær forsvinner til utlandet? Hvor blir kunnskapen av? Vi som jobba på fabrikken får oss nye jobber, møbelindustrien trenger folk, kommunen trenger folk, her finnes så og si ingen arbeidsledighet, vi kan velge og vrake i jobber. Men vi får ikke sy klær lengre, og det er det vi kan.
De som eier bedrifter som Valldal konfeksjon A/S tenker bare på om de får noe igjen for de penga de investerer, helst så mye som mulig. De har ikke interesse av å opprettholde en bedrift bare for å sysselsette 20 arbeidere og opprettholde klesproduksjonen i Norge. Oss kan dem sette på porten den dagen det ikke er mer å hente. Om vi ikke har noe å leve av er ikke dems problem, da får staten og skattebetalerne holde oss i live med dagpenger og penger fra lønnsgarantifondet. Bedriften har gitt profitt, men de siste åra har bedriften gått med tildels store underskudd på grunn av dårlig ledelse. Da slår eierne bedriften konkurs og lar oss skattebetalere betale regninga: Skuldig lønn skal lønnsgarantifondet betale, skuldig moms og avgifter vil ikke bli betalt. Det er folk med mye makt og penger på eiersida. Da Spilka-gruppen gikk inn i Valldal konfeksjon i 95/96, var bedriften nærmere konkurs enn idag, økonomien den gangen var dårligere. Vi som krevde Tariffavtale fikk beskjed om at det b
le for dyrt for bedriften, men hvis vi kunne vente et år, så skulle de inngå Tariffavtale pr 1.8.97, det ble gjort.
Hva med det vi investerer i bedrifta med arbeidskrafta vår, skal ikke vi få noe igjen? Det er tross alt vi som skaper verdiene uten oss ville det ikke blitt noe igjen til eierne overhode. Hvor gikk de 5 millionene som Spilka gruppen investerte i bedriften ikke alt er gått til lønn, og noe omsetning må det vel ha vert? Hvor ble investeringene brukt? Jeg sitter igjen med mange spørsmål som jeg ikke finner svar på, hvordan kan man legge ned en bedrift som hadde stor ordretilgang, ansatte som var villige til å ta i et tak. Med litt mer styring og planlegging ville mange av problemene ved bedriften være løst. Produksjonen gikk bra den ene gangen stoffet kom i tide. Når organiseringa av arbeidet, leveranser og ordretilgang fungerte gikk det bra, vi fikk varene produsert i tide.
Vi vet lite om de som eide Valldal Konfeksjon A/S, vi møtte representanter for selskapet første gang 14 dager før konkursen, jeg som tillitsvalgt har aldri fått noe informasjon om hvem Spilka-gruppen er. Samarbeidsproblemer med ledelsen gjorde at det ble vanskelig å spørre om informasjon og regnskap som vi har rett til å få se i henhold til hovedavtalen. Da Spilka gikk inn for å gå gjennom regnskapene for å vurdere videre drift ble ikke vi tatt med i prosessen, vi ble ikke en gang spurt om vi var villige til å ta over.
Spilka har interesser i andre konfeksjons fabrikker både i Norge og utlandet, hva vil skje med dem? Vil det samme skje med Devold fabrikken f.eks?
Randi Solberg
Klubbleder