Når det gjelder samarbeid med partier som står på 1956-teorien eller
tilsvarende, så kan jeg forsvare dette. Jeg tror AKP dessverre ville
stå temmelig alene i verden dersom vi krevde at våre
samarbeidspartnere skulle mene nøyaktig det samme som oss (i og med at
AKP, i motsetning tl en del andre ikke er styrt fra en enkelt by). Når
vi inviteres, ville det være dumt å kappe av hånden og faktisk bidra
med vårt. Uten at vi støtter Nord-Korea fordi om vi samarbeider med
KPML(r). RV og Enhedslisten mener jo Gud bedre meg forskjellige ting,
men man klarer å samarbeide for det. Innad i RV mener vi også
forskjellige ting, men vi klarer å samarbeide for det. AMGere driver
valgkamp for AKPere og omendt. Jeg ser ikke helt hva den store
ulikheten er internasjonalt sett.
>
>For så fort man slipper taket i 1956 så får man et problem: Hva er kriteriet
>for at det er sosialisme - bortsett fra at Mao har fortalt oss når
>kontrarevolusjonen skjedde? Og hvorfor stod Mao på denne sinnsyke teorien?
>To spørsmål - ingen klare svar fra AKP - til de utallige lesende arbeiderne
>i dette landet.
>
Kriteriet for sosialisme er litt vanskelig å konkretisere fullstendig.
Men ett vilkår er uunngåelig at det produseres, eller forsøkes
produsert, etter behov og ikke etter profitt. Et annet bør være at det
råder et demokrati som stadig utvides, en planøkonomi etter behov er
umulig uten dette. Men jeg vil også kaste ballen tilbake til Ekeland
og spørre hva han faktisk mener kjennetegner sosialisme
>
>Partiet måtte per def. bli statsbærende - alle andre partier var forbudt.
>Det er sjølsagt her den grunnleggende feilen ligger - begått allerede i 1918
>- kritisert av mange i bolsjevikpartiet og av Rosa Luxembourg.
>
Uenig. Ifølge Sven Tarp, en sentral person i det nye "kommunistiske
massepartiet" DKP/ML Sven Tarp, er f.eks. det cubanske parlamentet
valgt gjennom masseorganisasjoner, ikke partier, selv om bare ett
parti er tillatt. Selv om jeg litt betviler hans gloriøse
fremstilling, så er det et poeng her. Selv om bare ett parti er
tillatt, finnes det andre måter å velge foløk på. Gjennom
masseorganiosasjoner som fagbevegelse, kvinnebevegelse,
ungdomsbevegelse, distriktsbevegelse etc. Feilen på Cuba er at disse
er begrenset til seks, og at de er underlagt partiet formelt. Får man
til dette, kan det eksistere så mange partier det vil, null eller
hundre. Det blir dermed irrelevant. Det var her bolsjevikenes
feiltrinn lå, ikke i forbudet av andre partier.
--- Mathias