Den neoliberale totalitarisme

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Mon, 6 Apr 1998 12:33:10 +0200 (MET DST)

På samme måten som det har skjedd ved kinesiske statsbesøk i Norge, opplever
vi nå i Frankrike en "økonomisk smitteeffekt" av den kinesiske totalitære
kapitalismen. På grunn av de økonomiske interessene til fransk-baserte
selskaper i Kina, griper den franske politimakten (under en "sosialistisk"
regjering) inn mot ytringsfriheten i Frankrike for å stoppe folk som
protesterer mot totalitarismen i Kina. Denne tendensen er uhyre interessant,
fordi liberalismen hos oss selv i vesten mere og mere åpenlyst antar trekk
av en totalitær ideologi, en sosialdarwinisme, hvor det ikke lengere må
finnes noe menneskeligt fellesskap, men bare "vinnere" og "tapere" i alles
kamp mot alle på den økonomiske arena. For liberalismen er handelens og
økonomiens interesser totalt overordnet alle andre hensyn, også hensynet til
ytringsfriheten.

Kapitalismen har med globaliseringen nådd en fase, hvor det ikke lengere er
ønskelig med ytrings- og kommunikasjonsmuligheter for vanlige mennesker,
fordi kommunikasjon i form av tale og skrift med kulturbærende begreper (som
solidaritet) innebærer en form for menneskeligt fellesskap som bryter med
liberalismens modell av "det økonomiske menneske" som er et atomisert ego
som bare tenker med lommeboka.

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu skriver i en artikkel i marsnummeret
av Le Monde Diplomatique, at (i mitt kortreferat):

*neoliberalismens program er et program for systematisk tilintetgjørelse av
enhver mulighet for kollektiv handling, fordi en sådan handlen står i veien
for den neoliberalistiske utopis grunnforutsetning: atomisert handlende
enkeltindivider ("economic man")*.

Det er dette som ligger i Fremskrittspartiets på een gang neofascistiske og
neoliberalistiske slogan: "Fremtiden vedtas ikke, den skapes" - dvs. den
skal frembringes uten demokratiske beslutningsprosesser i et menneskeligt
fellesskap. Frp. vil, at fremtiden skal skapes - av vinnerne i alles kamp
mot alle. Skal denne systematiske tilintetgjørelse av enhver mulighet for
kollektiv handlen lykkes, må i den siste enden all kulturelt meningsbærende
kommunikasjon forhindres. (At kapitalismen hermed destruerer sitt eget
grunnlag og ender i barbari og sinnsyke ser de ikke, netopp fordi de selv
mangler kulturell ballast og er besatt av en totalitær ideologi).

Denne ødeleggelse av kommunikasjonen skjer nå langt på vei i form av
reklamens, reklamespråkets og journalismens gradvise tilstoppelse av alle
ytringskanaler med hvit støy. Men stadig finnes det menneskelige
fellesskaper som handler ut fra kulturelle verdier - ellers hadde vi ikke
overlevd lenge. De må da stoppes, som f.eks. nedenstående sitat fra
NettAftenposten belyser:

Franske journalister arrestert

Fransk politi har arrestert åtte medlemmer av en
journalistgruppe
som kjemper for pressefrihet. De åtte ble arrestert for å
dele ut
løpesedler utenfor hotellet til Kinas statsminister Zhu
Rongji.

-Åtte medlemmer av Journalister uten grenser (RSF) ble
ført bort av politiet
da de delte ut løpesedler som oppfordrer Kina til å la Gao
Yu, en fengslet,
kvinnelig kinesisk journalist, få komme på sykehus, sier
en talsmann for RSF.

Talsmannen hevder at politiet gikk brutalt frem mot de
arresterte
journalistene. Blant de arresterte er RSFs
generalsekretær, Robert Menard.
Politiet opplyser at de undersøker påstandene.

Demonstrasjonen var ledd i en RSF-kampanje for den
fengslede, kinesiske
journalisten. Gao Yu var Kina-korrespondent for
Hongkong-magasinet
Hongkong Mirror Monthly og avisen Chinese Overseas Daily.
Hun ble
arrestert og dømt til seks års fengsel etter angivelig å
ha offentliggjort
statshemmeligheter.

- Gao Yus liv er i fare, sier RSF. - Vi snakker ikke bare
om en journalists
ytringsfrihet, men om en journalists rett til å leve.

Statsminister Zhu er i Frankrike for å gjenopprette det
tradisjonelt gode
forholdet mellom de to landene og skape "et globalt
partnerskap" mellom
dem. Forholdet ble kjølig på begynnelsen av 1990-tallet da
Frankrike solgte
større mengder våpen til Taiwan.

President Jacques Chirac besøkte Kina i fjor på en reise
som førte til
forretningsavtaler verdt over 10 milliarder kroner.

Sitat slutt. Det er kanskje på tide å starte en kampagne for denne kinesiske
journalisten også her i Norge?

Vh. Karsten Johansen