Høyesterett skal fastslå hvorvidt EU-medlemskap er i strid
med den
danske grunnloven?
OLE MARTIN LARSEN
København
Danskene venter i spenning på en kjennelse som ventelig
vil få stor betydning
opp mot folkeavstemningen den 28. mai om Danmarks forhold til
Amsterdam-traktaten.
I sin prosedyre advarte regjeringsadvokat Gregers Larsen
høyesterett mot å
påta seg en rolle som forfatningsdomstol, gjennom å gi de
EU-kritiske
saksøkerne medhold.
Han påpekte at forfatningskommisjonen som i sin tid
reviderte grunnloven,
avviste å innføre en forfatningsdomstol. Politikerne har
heller ikke ønsket en
mer "aktivistisk" høyesterett.
Oppsiktsvekkende
Det var faktisk høyesterett selv som ved en
oppsiktsvekkende avgjørelse i
august 1996 ga seg selv mulighet til å opptre som
forfatningsdomstol.
Lagretten hadde tidligere avvist å behandle saken, fordi
saksøkerne manglet
"nødvendig, juridisk interesse" til å få prøvet saken.
Dette var høyesterett uenig i. Begrunnelsen var at
Maastricht-traktaten
"innebærer overføring av lovgivningskompetanse innenfor en
rekke almene
og vesentlige livsområder og derfor i seg selv er av
inngripende betydning for
den danske befolkning i alminnelighet".
Saken regnes som en av de viktigste i dansk rettshistorie.
Den ble reist 17.
mai 1993, dagen før den danske "omkampen" om
Maastricht-traktaten som
et knapt flertall av danskene hadde sagt nei til året før.
I mellomtiden hadde
Danmark fått sine fire unntak fra traktaten.
Saksøkerne, 12 danske borgere, mener statsminister Poul
Nyrup Rasmussen
krenket grunnlovens paragraf 20 gjennom å underskrive
Maastricht-traktaten. Paragrafen gjør det mulig å avgi
nasjonal suverenitet i
"nærmere bestemt omfang" til mellomfolkelige myndigheter.
I juni i fjor frikjente Østre Landsret (lagrett)
statsministeren, etter et
spektakulært forløp der saksøkerne følte seg voldsomt
forurettet over de tre
dommernes angivelige partiskhet.
Høyesterett har gitt saksøkerne langt større spillerom.
Saksøkerne mener at EU via EF-domstolens "selvstyrende og
selvgenererende rettsorden" gradvis har tiltatt seg mer
makt, uten hjemmel i
EU-regelverket.
De legger dessuten vekt på den såkalte gummiparagrafen,
som EUs
ministerråd har brukt i ca. 1500 tilfeller siden Danmark
meldte seg inn i EF.
Denne gir mulighet til å treffe beslutninger som det
ellers ikke er hjemmel for i
EU-regelverket. Dermed har EU tiltatt seg en stadig
voksende makt over
medlemslandene, mener de.
- Ifølge regjeringens tolkning av grunnlovens paragraf 20,
kan den avgi 99,9
prosent av den utøvende, dømmende og lovgivende makt uten
å bryte
lovgivningen, hevdet jusprofessor Ole Krarup i en
sluttreplikk på vegne av
saksøkerne."
Gjengitt her, fordi jeg regner med at KK ikke dekker saken. Aftenpostens
referat er selvfølgelig preget av at journalisten er en varm EU-tilhenger.
For de interesserte henvise til mere stoff i danske "Informasjon".
Vh. Karsten Johansen