Jeg skal ikke ta opp diskusjonen om fortida, som Mathias Bismo
innledningsvis skjeller meg ut for å gjøre. Men la oss se framover, og la
det gamle ligge. Hva kan vi se i krystallkula?
Jeg er enig med Mathias Bismo i at dagens stab i Klassekampen synes å være
ung og entusiastisk, og synes å ville noe med avisa. Det er flott. Men
samtidig kjenner vi til at AKP har festet et sterkt grep om styringen av
bedriften. Det vi da er nødt til å se etter i kula er følgende: Hvor mye
slingringsmonn er det sannsynlig at AKP gir Klassekampens redaksjon i
politisk journalistikk og i liberal holdning på debattsida?
I så måte er jeg pessimist. For å ta et nærliggende eksempel: Jeg først
fikk beskjed om at innlegget mitt ikke skulle komme på trykk, dernest kom
det på trykk 18 dager etter at redaksjonen hadde det i hus, og sørgelig
uaktuelt i forhold til det jeg kommenterte. Den beste målestokken på
redaksjonens slingringsmonn, er hvor villig man er til å la kritikere komme
til orde.
Mitt spørsmål er: Hva skjer når - og ikke hvis - journalistiske hensyn
kolliderer med AKPs politiske interesser? Begge interesser er sterkt til
stede i forhold til Klassekampen, og de er nødt til å kollidere med jevne
mellomrom. Ut fra det jeg ser, har jeg bestemt meg for å fortsette som
abonnent, og ikke bli aksjonær.
Kall meg gjerne grinebiter, jeg er kalt verre ting på dette forumet.
vennlig hilsen
Arne Eriksen
Greetings from
Arne Eriksen
Postbox 937,
9001 Tromsoe, Norway
TEL. +4777687034, e-mail: arne@trollnet.no.