Det er mulig jeg ikke har lest Lenin på samme måte som Lydersen - men
her må det være en klikk. De politiske rekkeviddene av denne
Lydersen-logikken er enorme. La oss ta noen tenkte eksempler: Folk
oppfatter Norge som et demokratisk land - ergo er Norge demokratisk.
Følgene blir jo at alle nordmenn egentlig kan ta det med ro, for et
demokrati oppfattes jo av folket, umiddelbart, som noe som er bra. For
ikke å snakke om staten. Folk har jo en umiddelbar oppfattelse av denne
som ikke akkurat samsvarer med hvordan den virkelig er. Nei, Lydersen,
denne logikken holder ikke. Du som er så opptatt av bøker burde jo
kanskje slå deg til ro med Marx Kapitalen i helgen, der vil du jo raskt
finne ut at den marxistiske filosofi går ut på å avdekke hvordan verden
ser ut. Et hovedpoeng i Kapitalen er at kapitalismen ser anderledes ut
når man går bak de institusjonene som man umiddelbart oppfatter. I gamle
dager, når Sovjetmenneskene gikk på gaten så de et samfunn som de
oppfattet, men begrepene de satte på dette samfunnet var hentet fra et
annet sted. Hvis de kalte det for sosialisme, det kunne jo tenkes at
noen ikke gjorde det også, så var det fordi de la vekt på visse
kvaliteter ved samfunnet og helt overså andre: F.eks. at de la vekt på
gratis skolegang og helsestell, men så bort fra GULAG og NKVD og
våpenindustrien. Det du gjør Lydersen er å blande sammen filosofiske
termer - fordi du tar utgangspunktet i hva folk *kaller* samfunnet med
det at de faktisk skjønner at de *lever* i et samfunn. Først oppdager
man at man lever i et samfunn, deretter kommer begrepet på hva dette
samfunnet er, og det er dette man skal diskutere om man skal diskutere
om det var sosialisme i Sovjetunionen. Jeg tror derfor at Lydersen
operer med et falsk premiss, fordi han roter sammen begrepene i
erkjennelsesteorien. Nå er det opp til Lydersen å peke på hva han sanser
i det gamle Sovjet som tegn på sosialisme og hvorfor han klarer å sette
denne merkelappen på det systemet.
Som Lenin lærer oss er vi marxister også materialister, dvs. at det vi
sanser finnes, altså at det lønnsystemet som ble utviklet i Sovjet,
eller forbudet mot abort eller maskingeværene rettet mot demonstranter i
Praha i 1968 faktisk er sanne. Men vi også lærer: At de er virkelige er
en ting, hva vi velger å kalle dem er noe annet. Derfor, Lydersen, var
russiske tanks i Praha sosialisme eller ikke. Klarer du å begrunne
hvorfor eller hvorfor ikke så kanskje vi kan komme igang med debatten og
ikke henge oss opp i personkarakteristikker (vi vet jo at vi finnes, men
om jeg oppfatter f.eks. (for å ikke gjøre det for personlig) Kjell Magne
Bondevik som en kvinnehatsk drittsekk, så er det ikke sikkert at jeg kan
legge det til grunn for debatten som noe ubeviselig - men gitt Lydersens
spesielle variant som jeg siterte ovenfor, så er han jo virkelig det
da).
Kjetil Kvist