Det kan se ut som om frontene stivnet fort mellom de av oss som ble
tolket som om vi mente at kritikerposten burde være en "vernet
arbeidsplass", hevet over all kritikk, og de som de var mest
opphisset over kvaliteten på Martin Garfalks anmeldelse av "Starship
Troopers". Det er synd. For de fleste av oss kan vel enes om at en
ordentlig, konkret diskusjon av hva kritikk er og bør være, ville
være en bra ting -- og en sjelden ting i dagens norske mediebilde.
Men det er samtidig langt fra utfall som "Før man begynner å skrive i
ei virkelig avis, er det lurt å trene noen år, f.eks. i gutteklubben
"space rangers", som da kan lage ei lita avis på PCen som de kan
selge til mamma og pappa og til hyggelige folk i nabolaget" (Trond
Andresen) eller "Dakars. Var vi lemme mot lille sjornalisten?"
(Lars Magne Ingebrigtsen) til det jeg ville regne som et
konstruktivt, kritisk innspill. Og jeg mener at Garfalk og andre bør
forskånes fra hets som dette, men at både han og det
kulturredaksjonelle arbeidet i KK (som alle steder) bør være
takknemlige for innspill som vil noe mer enn å ydmyke og
latterliggjøre.
Det KK -- og andre fora -- trenger, er en kulturkritikk som kan se
kunstverket, filmen, boken, altså de kulturelle ytringene, som
innfelt i sosiale og politiske strukturer, uten å miste blikket for
at det faktisk er kultur vi har med å gjøre. Bør det ikke være sånn,
at hvis man nå engang vil ha kulturstoff, bør man tilkjenne kulturen
en viss grad av autonomi? Spørsmålet om graden av autonomi er jo en
gammel marxistisk kjernedebatt, men jeg innbiller meg at de fleste av
oss vil ha kulturjournalistikk som ikke ser kultur som ren
avspeiling. Så hvordan skal man få det til, og hvordan i det hele
tatt snakke om det?
Noen av de som har formidlet impulser utenfra til KK-forum, har mer
eller mindre eksplisitt tatt opp denne problemstillingen. Kjell S.
Johansen formidlet en haug med Titanic-innspill, for eksempel, men
for meg blir det et problem i forhold til filmen at de fleste av
disse momentene dreide seg om forliset som sådan og ikke om filmen.
De la ikke opp til at det var forskjell på den virkelige hendelsen og
den meningen filmen la i den. For meg blir det ikke en kulturdebatt
da. Men Trond A.'s sitater fra Sydney-pressen og -- særlig -- fra
feminsit-teoretikeren bell hooks står for meg som virkelig
inspirerende innspill til en kritikk av kritikken.
Vi trenger også kritikk som kan problematisere spenninger og
forskjeller innenfor det kulturelle feltet. Jeg synes Trond A. kom
med et viktig poeng når han løftet fram Robert Heinleins (forfatteren
bak boken "Starship Troopers" er bygget på) betydning for den
gufneste USA-høyresiden. På den annen side: "Haisommer" bygget i sin
tid på Ibsens "En folkefiende". Det gjorde ikke Peter Benchley til
ibsensk samfunnsrefser. Så jeg skulle gjerne sett en KK-anmeldelse av
filmen som kunne problematisert forholdet mellom Heinlein og
"Starship"-regissøren Verhoeven. Bare som ett moment.
Er dette noe som lar seg bringe videre til en diskusjon som ikke
handler om Martin Garfalk, Astrid Andresen eller for den saks skyld
Eivind Røssaak, men om hva kritikk bør være og kan være i en avis som
skal lage politisk bevisst kulturstoff?
Erling Sandmo