Men dem man elsker tukter man, og de perspektivene jeg fremmer tror jeg
faller lettere å forstå for folk av min egen generasjon, enn de gode gamle
AKP`erne, som hadde sin greie, med intense og heftige samlinger rundt om i
landet, hvor Mao ble diskutert som om det var et spørsmål om liv og død, og
legestudentene gikk rundt som barfotdoktorer akkurat som i Kina. Dette er
historien om kulturrevolusjonen som mot alle odds (nåvel) faktisk ble
presset igjennom i Norge, og som dagens unge har alt for liten kjennskap
til fordi de gamle AKP`erne i stort monn har blitt voksne og ansvarlige og
skjemmes av sin rabiate ungdom. Men jeg vet at dere ikke har noe å skjemmes
over AKP`ere; tvert om, lag frodige beretninger om kulturrevolusjonen slik
som Dag Solstad og berik de oppvoksende slekter. Vi trenger det!(ikke ironi)
Men som generasjon 98 blir AKP-revolsujonen tross alt historie, og det er
mye vi idag ser litt annerledes på enn på det kalde og uskyldige 70-tallet.
AKP`s maoistiske begrensning består i at de er subjektivt-idealistiske, de
tar ikke så mye med i betraktningen at historien har en bevegelse, en indre
logikk som er uavhengig av hvordan hver enkelt av oss oppfatter
virkeligheten, denne strukturen må studeres og avdekkes og dette gir den
marxist-leninistiske dialektiske materialismen. Det subjektivt-idealistiske
deler AKP med det småborgerlige USA-vennlige politiske etablissementet,
bare NKP tar en annen posisjon, den sovjetiske, og forholder seg i utg.pkt.
mer rolig og kontemplativt til utviklingen, hva skal man pese etter,
historien går jo fremover uansett. Denne atmosfæren er imidlertid ikke helt
dekkende for dagens NKP, men den fyller sovjetfilosofien, og forklarer
hvorfor politbyråmøtene på 70-tallet kunne bli svært korte fordi Breznev og
Kozygin hadde mer lyst på en dram. Det betyr ikke at man bare drev dank i
Sovjetunionen, det ble tenkt og skrevet en masse, men på en mer cool måte
enn det evige vestlige stresset etter "makt", prestisje og penger. Jeg har
funnet en lengre artikkel fra 1978 som gir en god positiv fortolkning av
Sovjetsamfunnet og dets fremtid, "The postsociological society" av
sovjetologen David B. Zilbermann, publisert i speialtidskriftet Studies in
Soviet thought", kulturhistorisk snadder som vanskelig kunne komme fram
under den kalde krigen og før infotekno-revolusjonen. Jeg har oversatt
denne artikkelen til norsk og sendt den til redaksjonen i "Nytt norsk
tidskrift", uten å få noen respons tilbake. Hvis noen kan forklare meg
hvordan jeg gjør det så kan jeg godt legge ut denne artikkelen over
KK-forum, så blir den offentlig tilgjengelig for gud og hvermann.
Misforstå meg rett; jeg vil ikke ta rotta på RV og Klassekampen (eller
vil jeg det?), jeg vil bare at vi skal få et mer romslig forhold til vår
egen globale kulturhistorie, og der har Sovjetunionen og NKP en helt egne
posisjon.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen