"Ytringsfriheten" i Russland

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Wed, 11 Mar 1998 23:30:46 +0100 (MET)

Hva "ytringsfrihet" etterhvert betyr, avslører en interessant artikkel i Le
Monde Diplomatique. Det fremgår her, at maktkampen om, hvem som skal ta over
etter Jeltsin, i høy grad foregår ved at forskjellige kapitalgrupper rundt
Tsjernomyrdin og andre kjøper opp medier. Så mye for den høytbesungne
journalistiske uavhengigheten av eierne.

De som tror, at ytringsfriheten hos oss skiller seg vesentlig fra denne
situasjonen, har mye å lære. Rent bortsett fra, at mye av det dekadente tøv
som etterhvert kolporteres i avisene, ikke har mye forbindelse med ytringer
i en demokratisk offentlighet, er det opplagt at avisene propaganderer mere
ensidigt og kynisk for bestemte maktkasters og profittgruppers interesser
enn noensinne før i demokratiets historie. Journalistenes betaling for dette
er deres egen andel i maktkannibalismen. Som jeg ofte har gjentatt her,
befinner vi oss faktisk i en situasjon, hvor det begynner å bli vanskelig å
tale om et samfunn i den betydningen ordet hittils har hatt i
kulturnasjonene. De mektige er blitt så mektige, at de begynner å minne om
egyptiske faraoner.

En annen artikkel i samme nr. av Le Monde Diplomatique tar opp dette. Den
handler om det amerikanske samfunns oppløsning i bandekrig og manipulerte
etniske konflikter og den dermed forbundne etablering av et amerikansk
kastesystem. At vi hermed nærmer oss en ny variant av fascismen er min egen
hypotese. Fascismen er netopp karakterisert ved, at den oppdeler borgerne i
arbeidskaster som maur i en maurtue. Det frie tenkende individ, "borgeren",
forsvinner og erstattes av tannhjul i et system. Samfunnet blir en hær eller
en maskine. Problemet i dag er, at de fleste overhodet ikke ser disse
prosesser, bla. fordi evnen til fordomsfri og kritisk samfunnsanskuelse
systematisk motarbeides i TV, aviser og i skolesystemet, hos oss til fordel
for en autoritetstro og fordummet "sportsånd-norskisme" (paradoksalt nok
samtidig med at grunnlaget for nasjonalstaten forsvinner) basert på den
eldgamle og velprøvde brød-og-skuespill-metoden og innlærte
antisosialistiske reflekser. Vårt samfunn er i ferd med å gå definitivt i en
totalitær felle, netopp i kraft av at man har fyldt oss med den høyst
ufortjente selvtilfredsheten over ikke å lide russernes skjebne. Nå er vi
imidlertid nettopp på vei til å lide deres skjebne, fordi vi har latt oss
totalisere i den falske kampen mot det totalitære. Stalinismen har erobret
hele verden og den stalinistiske tankeform rår i dag grunnen i de fleste
organisasjoner, jvf. norske arbeidsgiveres begeistring for systemet i Kina
eller "argumentasjon"sformer som "ingen kan stille seg utenfor utviklingen",
"EU står for den nødvendige politikk", "vi må tenke positivt" osv. osv., som
fullstendig tilsvarer de eldre formene "partiets linje er korrekt" eller
enda eldre: "Paven er ufeilbarlig". Den "demokratiske" pressen forteller oss
hver dag, at demokratiet må avskaffes for at det vestlige demokrati skal
overleve.

Vh. Karsten Johansen