Harald Fagerhus skrev:
>
>Kommunistpartiets apparat klarte ikke å holde sosialismen i hevd. (Hvis man med sosialisme mener noe sånt som folkets overtagelse av produksjonsmidlene - arbeiderselvstyre.) Det er ikke nok å skylde på krig og hungersnød. Problemene begynte ganske tidlig etter bolsjevikenes kupp i oktober 1917. En annen ting er at allerede i 1907 uttalte en kommunistkongress "Denne konferanse erklærer: 1. At den mest bestemte kamp må føres mot den anarkosyndikalistiske bevegelse i arbeiderklassen....2. At den mest bestemte kamp må føres mot alle demagogiske og ødeleggende forsøk på å svekke partiet fra innsiden eller å bruke det til å opprette proletariske, ikke-partipolitiske organisasjoner som erstatter partiet". Man var altså allerede i 1907 mot uavhengig arbeiderorganisering.
>
Selvsagt må man føre kamp innad i et parti for sin linje. Det er jo
nettopp det som skiller kommunistpartiet fra andre partier, nemlig
enhet utad. Når Lenin ser syndikalismen i SUKP som en fare, er det jo
en naturlig følge at den må bekjempes, akkurat som andre
kommunistpartier har bekjempet reformistiske retninger (som DNA i
1920). Vil du som anarkist forsøke å fremme ditt synspunkt, uten å
samtidig bekjempe andre syn? Det er jo nettopp det du ikke gjør her.
Lenin var fiende av anarkosyndikalismen, og du kan være uenig med ham
i det. Men det blir meningsløst å kritisere ham for å ville bekjempe
den.
>
>Tøv! Du sier egentlig at kun gjennom Partiet kan revolusjonen være vellykket. Jeg vil si at kun gjennom folkets egenorganisering kan revolusjonen være vellykket. Her ligger også forskjellen mellom marxistisk og anarkistisk/anarkosyndikalistisk revolusjonsteori. Marxistene er først og fremst opptatt av den politiske overtakinga av makta, mens anarkister/syndikalister også er opptatt av den økonomiske overtakinga av makta. Den første skjer gjennom politiske organer - gjennom en politisk revolusjon, gjerne et kupp foretatt av en elite (som nødvendigvis har sine egne interesser. Den andre på arbeidsplassene og i lokalsamfunnet - gjennom en sosial revolusjon hvor alle deltar.
>
Har du lest Det Kommunistiske Manifest (det er nettopp nyutgitt av
Røde Fane)? Har du lest Lenins "Påtrengende oppgaver for vår
bevegelse" (du finner link til den fra hjemmesiden min)? Mens
anarkistene tenker økonomisk kamp, og bare det, tenker marxister på
økonomisk, ideologisk og politisk kamp. Alle tre må drives, og
arbeiderklassen må oppnå makten over alle.
>
>Maktstrukturer vil søke å opprettholde seg selv. All makt korrumperer og absolutt makt korrumperer absolutt. Dette har ingenting med moral å gjøre. Man fanges av maktens logikk, og får ganske riktig også en egeninteresse i å opprettholde denne.
>
All makt korrumperer... Denne frasen har jeg hørt fra anrkister gang
på gang, uten å få noen begrunnelse for den. Du skriver at
syndikalistene er opptatt av å overta den økonomiske makta - vil ikke
det i tilfelle også korrumpere? Hvorfor ikke det?
>
>Bismo har hele tiden en typisk elitistisk tenkning. Har det aldri falt deg inn at folk kan tenke sjøl, og organisere seg sjøl uavhengig av Partiet? Den russiske revolusjon viser nettopp hvorfdan Partiet gjorde folket hjelpeløst, ved at folket ble fratatt eget initiativ, og alt skulle skje gjennom partiet.
>
Selvsagt er vi avhengige av organisasjon utenfor partiet. Men det som
faktisk skiller partiet fra andre organisasjoner, er at det har et
visst grep om utviklingstendensene i samfunnet og kan jobbe ut fra
det. Dagskampen fører lett til reformisme - dagskravene blir oppfylt,
og man er fornøyd en stakket stund. Derfor må man ha et parti som står
i spissen og *gjennom sin aktivitet på demokratisk vis* oppnår en
lederrolle i den revolusjonære bevegelsen.
>
>Alt er ikke håpløst. Alternativet er, veldig kort, folks egenorganisering, overtakelsen av arbeidsplassene, lokalt sjølstyre, horisontal organisering. Kort sagt: Anarkistisk eller anarkosyndikalistisk organisering.
>
Revolusjonens mål er nettopp denne desentraliseringen, men partiet
jobber innen dagens system og dagens tankesett, som ikke vil bli
avskaffet over natten. Det er denne virkeligheten kommunistene tar
utgangspunkt i. Det er det som tidlig skilte marxismen fra folk som
Proudhon. Og det er fremdeles det som skiller marxistene fra de
restene som fremdeles finnes av anarkismen.
>
>Studer hvordan man i de anarkistiske/syndikalistiske frigjorte områdene i Spania organiserte samfunnet, eller hvordan Makhno-greiljaen i Ukraina organiserte samfunnet.
>Jeg er klar over at en krigssituasjon ike gir et korrekt bilde av hvordan man vil gjøre ting i fredstid.
>
Organisasjonen av de frigjorte områdene i Spania, er høyst diskutert,
og jeg vil ikke komme med en entydig forklaring her. Men enkelte ting
som anarkistene her overser, er at organiseringen ofte gikk over
hodene på folk, en slags "Dersom ikke folk vil tenke selv, må vi
tvinge dem til det"-holdning. En annen ting er hvordan disse områdene
faktisk ble knust av falangistene.
Spørsmålet mitt går imidlertid heller på teori - hva som er relevant
for Norge I DAG. Det jeg har lest av anarkister som Proudhon,
Kropotkin og Bookchin kan jeg ikke akkurat si har oerbevist meg.
--- Revolusjonær hilsen Mathias Bismo