Kommunistpartiets apparat klarte ikke å holde sosialismen i hevd. (Hvis man med sosialisme mener noe sånt som folkets overtagelse av produksjonsmidlene - arbeiderselvstyre.) Det er ikke nok å skylde på krig og hungersnød. Problemene begynte ganske tidlig etter bolsjevikenes kupp i oktober 1917. En annen ting er at allerede i 1907 uttalte en kommunistkongress "Denne konferanse erklærer: 1. At den mest bestemte kamp må føres mot den anarkosyndikalistiske bevegelse i arbeiderklassen....2. At den mest bestemte kamp må føres mot alle demagogiske og ødeleggende forsøk på å svekke partiet fra innsiden eller å bruke det til å opprette proletariske, ikke-partipolitiske organisasjoner som erstatter partiet". Man var altså allerede i 1907 mot uavhengig arbeiderorganisering.
Lening skal også ha sagt: "... de sosialdemokratiske partiorganisasjoner må huske at hvis den sosialdenokratiske aktivitet blandt arbeiderne er dyktig, effektivt og bredt lagt opp, vil slike organer som arbeiderrådene i virkeligheten bli overflødige..."
Historia viser at bolsjevikene ganske raskt begynte å sabotere den uavhengige arbeiderorganiseringa etter oktober 1917. Alt skulle gå gjennom Partiet.
(Begge sitater: Norsk Syndikalistisk Forbund: Anarkosyndikalismen og arbeiderbevegelsen 1875 - 1925. Utgitt 1978)
>Problemet er bare at det
>standpunktet knuser en hver form for revolusjonært og sosialistisk
>håp.
Tøv! Du sier egentlig at kun gjennom Partiet kan revolusjonen være vellykket. Jeg vil si at kun gjennom folkets egenorganisering kan revolusjonen være vellykket. Her ligger også forskjellen mellom marxistisk og anarkistisk/anarkosyndikalistisk revolusjonsteori. Marxistene er først og fremst opptatt av den politiske overtakinga av makta, mens anarkister/syndikalister også er opptatt av den økonomiske overtakinga av makta. Den første skjer gjennom politiske organer - gjennom en politisk revolusjon, gjerne et kupp foretatt av en elite (som nødvendigvis har sine egne interesser. Den andre på arbeidsplassene og i lokalsamfunnet - gjennom en sosial revolusjon hvor alle deltar.
>Partiet vil altså ikke gi folk makten - det vil ha makten selv.
>Hvorfor? Det kan ikke være noen annen grunn enn at Fagerhus mener folk
>i bunn og grunn er egoistiske.
Maktstrukturer vil søke å opprettholde seg selv. All makt korrumperer og absolutt makt korrumperer absolutt. Dette har ingenting med moral å gjøre. Man fanges av maktens logikk, og får ganske riktig også en egeninteresse i å opprettholde denne.
>La oss så tenke oss en revolusjon uten
>et parti. Det vil alltid være krefter som er mer aktive enn andre, og
>dermed vil ha mulighet til å oppnå mer makt enn andre. Den naturlige
>følgen må dermed være at revolusjon og sosialisme er umulig. Dette er
>samme argumentasjonsrekke som brukes av - nettopp - sosialismens
>fiender, fordi det er en argumentasjon som leder til hjelpeløshet.
Bismo har hele tiden en typisk elitistisk tenkning. Har det aldri falt deg inn at folk kan tenke sjøl, og organisere seg sjøl uavhengig av Partiet? Den russiske revolusjon viser nettopp hvorfdan Partiet gjorde folket hjelpeløst, ved at folket ble fratatt eget initiativ, og alt skulle skje gjennom partiet.
>Jeg vil heller spørre Fagerhus - er alt håpløst? Eventuelt -
>hva er ditt alternativ?
Alt er ikke håpløst. Alternativet er, veldig kort, folks egenorganisering, overtakelsen av arbeidsplassene, lokalt sjølstyre, horisontal organisering. Kort sagt: Anarkistisk eller anarkosyndikalistisk organisering.