Hovedproblemet med Sovjetunionen var deres håpløse tilbakeliggenhet.
Utgangspunktet til både Lenin, Stalin og Trotski i 1917 var at
revolusjonen måtte bre seg utover. Det skjedde ikke. Dermed måtte man
bygge opp sosialismen på egen hånd. Ergo man trengte dyktige folk til
å gjøre dette. Krig og hungerskatastrofer gjorde at mangfoldige
dyktige folk døde. Det eneste apparatet som var sterkt nok til å kunne
holde sosialismen i hevd, var kommunistpartiets apparat.
Kommunistpartiet fikk dermed en rolle som ikke var heldig, noe Lenin
også påpekte. Hvordan det utviklet seg senere, er en annen historie.
>
>Det klasseløse samfunnet er pr. definisjon maktløst. Ingen har makt i det klasseløse samfunn. Det er ingen å ha makt over. I så fall er det ikke lenger klasseløst. Hvem i all verden skal GI folket makta? Partiet kommer aldri til å gjøre det! Det vil alltid finne på unnskyldninger for å legitimere sin fortsatte eksistens. Her ligger også sentralismen.
>
For en oppgitthet! Det jeg synes Fagerhus her presenterer er inten
annet enn løgnene som er blitt slengt mot kommunister i 150 år -
kommunistpartiet er bare interessert i makt. Problemet er bare at det
standpunktet knuser en hver form for revolusjonært og sosialistisk
håp. Partiet vil altså ikke gi folk makten - det vil ha makten selv.
Hvorfor? Det kan ikke være noen annen grunn enn at Fagerhus mener folk
i bunn og grunn er egoistiske. La oss så tenke oss en revolusjon uten
et parti. Det vil alltid være krefter som er mer aktive enn andre, og
dermed vil ha mulighet til å oppnå mer makt enn andre. Den naturlige
følgen må dermed være at revolusjon og sosialisme er umulig. Dette er
samme argumentasjonsrekke som brukes av - nettopp - sosialismens
fiender, fordi det er en argumentasjon som leder til hjelpeløshet.
>
>>At Sovjetunionen bygde opp verdens sterkeste statsapparat sier
>>mer om Sovjetsystemet enn marxismen. Når det gjelder historiske erfaringer
>>om at eliter ikke gir fra seg makta frivillig, er jeg enig. Folk som får
>>makt beholder den. Derfor er det nødvendig med en sosialistisk revolusjon
>>for å frata borgerskapet makta, og oppløse Partiet etterpå.
>
>Det er naivt å tro at Partiet vil oppløse seg selv. Det blir også vanskelig siden Partiet erfaringsmessig har sentralisert all makt i sine hender under revolusjonen. Folket må altså med våpen i hånd oppløse partiet. Hvilken borgerkrig det kommer til å bli!
>
Erfaringsmessig? Det må alltid bli maktkonsentrasjon under en
revolusjon - for en revolusjon er en krig der enkelte grupper
aktiviserer seg mer enn andre - i vårt tilfelle det kommunistiske
partiet. Jeg vil heller spørre Fagerhus - er alt håpløst? Eventuelt -
hva er ditt alternativ? Det å kritisere alt man synes er moralsk
uriktig uten å komme med noe konstruktivt alternativ, er lite
oppbyggelig for en debatt.
>
>Studer anarkistisk og (anarko-)syndikalistisk teori og praksis, er mitt svar her.
>Ja da! Jeg er klar over at vi i dag lever i en annen tid enn under den russiske revolusjon og den spanske borgerkrig. Mye kan likevel brukes.
>
Hva da konkret?
--- Revolusjonær hilsen Mathias Bismo