Javel? Jeg ser ikke fraksjonsforbud i Partiet som den endelige forklaringa
på at Sovjet ikke blei et kommunistisk samfunn. En av lærdommene fra Sov.
er etter min mening lærdommene om at 1) Et Leninistisk parti er nødvendig
for å gjennomføre en vellykka sosialistisk revolusjon og 2) Etter
revolusjonen må partiet oppløse seg sjøl. Ettpartistaten har vist seg ikke
å fungere.
>
>>Et samfunnssystem der en elite styre er pr. definisjon ikke et marxistisk
>>samfunn.
>
>Et marxistisk samfunn er i høyeste grad et elitestyrt samfunn. Marx,
Engels og i sær Lenin var sentralister. Dette innebærer nødvendigvis et
elitestyre. Selv om de muligens drømte om at man en eller annen gang etter
sentraliseringen og elitestyringen skulle desentralisere og få et
folkestyre. Historia viser at en elite aldri frivillig vil gi fra seg
makta. Dette gjelder også de marxistiske elitene.
>
Dette er tull. Marx beskrev det klasseløse samfunnet der arbeiderklassen
hadde makta. Et kommunistisk demokrati innebærer at folket har makta. For å
gjennomføre et slikt system må makta pr. def. være gitt til folket. Er det
sentralisme? At Sovjetunionen bygde opp verdens sterkeste statsapparat sier
mer om Sovjetsystemet enn marxismen. Når det gjelder historiske erfaringer
om at eliter ikke gir fra seg makta frivillig, er jeg enig. Folk som får
makt beholder den. Derfor er det nødvendig med en sosialistisk revolusjon
for å frata borgerskapet makta, og oppløse Partiet etterpå.
>> Kina gikk mot
>>imperialismen.
>
>Vel, de okkuperte Tibet. Jeg husker at AKP'ere på 70-tallet forsvarte
dette med to argumenter:
>a) Tibet var opprinnelig kinesisk (riktig nok var det noen hundre år siden)
>b) Presteregimet i Tibet var reaksjonært og undertrykte folket. (Det var
sikkert korrekt)
>
>Så er spørsmålet om dette legitimerte Kinas okkupasjon av Tibet (Sett fra
Kinas side gjorde det nok det. Den viktigste årsaken var nok heller Tibets
geografiske næhet til India enn hensynet til den tibetanske befolkningen.)
Resultatet av okkupasjonen har vært det vi vanligvis vil kalle
(kultur)imperialisme.
Det kan godt være at Kinas anektering av Tibet var feil. Det kjenner jeg
ikke godt nok til. Men generellt var Kina, sammen med den alliansefrie
bevegelsen, anti-imperialister. Man må også huske på at Kina var et offer
for vestlig - og Japansk - imperialisme. Landegrensene i verden idag er
stort sett et resultat av denne imperialismen.
>
>>Kina forsøkte å bygge folkekommuner. Kina forsøkte å
>>fravriste partibyråkrater og byråkratene makta under kulturrevoulsjonen. Så
>>får det være at mye var Kinesisk propaganda, men FORSØKENE og VILJEN var
>>til stede.
>
>Kulturrevolusjonen var vel mer Maos forsøk på å opprettholde sin egen makt
i maktkampen mot andre grupper innenfor partiet enn å fravristre
partbyråkrater og byråkratene makta.
>
Det kan man diskutere. Idag ser vi fasiten - resultatene av
kulturrevolusjonen. Personlig mener jeg at kult.rev. i all hovedsak var
riktig - og et forsøk på å hindre en Sovjetutvikling av Kina.
>>Idag synes jeg lærdommene fra både Kina og Sovjet er interessante. Vi må
>>lære at å bygge sosialismen etter en revolusjon ikke er enkelt. Partiets
>>ledende rolle under revolusjonen synes jeg framdeles er nødvendig - det
>>viser verdenshistoria.
>
>Viser den det? Jeg synes heller verdenshistoria viser at Partiet gjør
revolusjonen en bjørnetjeneste. Overalt hvor Partiet har kommet til makta,
har forsvaret av denne makta vært viktigere enn folkets interesser. Partiet
har før eller senere fungert konrarevolusjonært. Dette har nærmest vært en
<<naturlov>>.
>.
Jeg mener bestemt at det er umulig å gjennomføre en sosialistisk revolusjon
uten et leninistisk parti. Hverken det parlamentariske systemet eller et
mer eller mindre uorganisert opprør er i stand til å frata kapitalistene
makta. (En revolusjon er ikke noe teselskap) Å tro noe annet er i beste
fall naivt. DET har verdenshistoria lært oss. Men som jeg har sagt
tidligere: makta må gå til folket - partiet må ikke få noe maktmonopol
etter revolusjonen.
>Men hvordan folket etter hvert skal bygge ned det
>>gamle, kapitaistiske statsapparatet og erstatte det med et virkelig
>>folkestyre - folkemakt - det fins det ingen enkel løsning på.
>
>Nei, det finnes sikkert ingen enkel løsning, men det hadde kanskje vært en
ide å starte nedbygginga både før, under og etter revolusjonen, istedet for
å bygge statsapparatet OPP først slik man har gjort i samtlige stater som
bygger på en marxistisk teori. Det tjener kun statsbyråkratenes interesser,
uansett hvor mye de hevder at de står på Folkets side. All makt
korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.
>>
Jada, makt korrumperer. Når det gjelder statsapparatet ser jeg forskjellene
på et sosialistisk og et kommunistisk system. Sosialismen er et
overgangssamfunn der du skal gradvis fjerne det kapitalistiske
klassesamfunnet. I en sånn situasjon er det nødvendig med en viss
sentralisme for å utrydde det gamle samfunnet. Noen vil også ha mer makt
enn andre. Det er i denne perioden folket må sikres kontroll over
maktapparatet - før det kommunistiske samfunnet blir en realitet. Det er
også her vi har de største utfordringene og trenger mye ny teoriutvikling
for hvordan dette skal skje. En utfordring for hele den revolusjonære
venstresida.
>Fra mitt ståsted har folk i Sovjet aldri hatt makta. Selv om
>>forsøkene var der....
>
>De forsøkene forsvant raskt utover i 1918, etter at Partiet la Sovjetene
og Fabrikkomiteene under Partiet.
>
Konklusjon: De fleste feila i Sovjet skyldtes Partiets maktmonopol. Dvs.
folk kontrollerte ikke Partiet. Det viser nødvendigheten av å oppløse et
Parti etter revolusjonen. Men hadde du ikke hatt Bolsjevikene i 1917 -
ville det neppe blitt en (vellykka) sosialistisk revolusjon !
>Harald Fagerhus
>
>---------------------------------------------------------------
>Harald Fagerhus
>e-mail: haraldfa@hedning.no
>URL: http://www.hedning.no/~haraldfa/
>
>
>
>
Nils P. Lie-Gjeseth
nilslg@saltdal.vgs.no - http://www.saltdal.vgs.no/samf.htm
tlf:75691528 - 75692500(j) ICQ:5287620