>Hvordan systemet var innad i
>Sovjet vet vi mer om idag enn i 1979. Sovjet var blitt et diktatur, med
>flere fellestrekk med Hitler-Tyskland, enn med det jeg vil kalle en
>arbeiderstat - eller et borgerlig demokrati for den saks skyld.
Jeg tror vi visste mer enn nok allerede i 1979. Vi visste mer enn nok før 2. Verdenskrig, spør du meg.
Når ble Sovjet et diktatur? Etter den 10. partikongress i 1921? En gang på 1930-tallet? Etter den 20. partikongress i 1956? Eller....
For meg ser det ut til at kontrarevolusjonen ble AVSLUTTET i forbindelse med den 10. partikongressen i 1921, hvor all fraksjonering i Partiet ble forbudt, og Kronstadt-opprøret, det siste forsøket på å restaurere ideene fra revolusjonen i 1917, var slått ned.
>Et samfunnssystem der en elite styre er pr. definisjon ikke et marxistisk
>samfunn.
Et marxistisk samfunn er i høyeste grad et elitestyrt samfunn. Marx, Engels og i sær Lenin var sentralister. Dette innebærer nødvendigvis et elitestyre. Selv om de muligens drømte om at man en eller annen gang etter sentraliseringen og elitestyringen skulle desentralisere og få et folkestyre. Historia viser at en elite aldri frivillig vil gi fra seg makta. Dette gjelder også de marxistiske elitene.
> Kina gikk mot
>imperialismen.
Vel, de okkuperte Tibet. Jeg husker at AKP'ere på 70-tallet forsvarte dette med to argumenter:
a) Tibet var opprinnelig kinesisk (riktig nok var det noen hundre år siden)
b) Presteregimet i Tibet var reaksjonært og undertrykte folket. (Det var sikkert korrekt)
Så er spørsmålet om dette legitimerte Kinas okkupasjon av Tibet (Sett fra Kinas side gjorde det nok det. Den viktigste årsaken var nok heller Tibets geografiske næhet til India enn hensynet til den tibetanske befolkningen.) Resultatet av okkupasjonen har vært det vi vanligvis vil kalle (kultur)imperialisme.
>Kina forsøkte å bygge folkekommuner. Kina forsøkte å
>fravriste partibyråkrater og byråkratene makta under kulturrevoulsjonen. Så
>får det være at mye var Kinesisk propaganda, men FORSØKENE og VILJEN var
>til stede.
Kulturrevolusjonen var vel mer Maos forsøk på å opprettholde sin egen makt i maktkampen mot andre grupper innenfor partiet enn å fravristre partbyråkrater og byråkratene makta.
>Idag synes jeg lærdommene fra både Kina og Sovjet er interessante. Vi må
>lære at å bygge sosialismen etter en revolusjon ikke er enkelt. Partiets
>ledende rolle under revolusjonen synes jeg framdeles er nødvendig - det
>viser verdenshistoria.
Viser den det? Jeg synes heller verdenshistoria viser at Partiet gjør revolusjonen en bjørnetjeneste. Overalt hvor Partiet har kommet til makta, har forsvaret av denne makta vært viktigere enn folkets interesser. Partiet har før eller senere fungert konrarevolusjonært. Dette har nærmest vært en <<naturlov>>.