hvordan_AKP=2FRV_har_ødelagt_

Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Thu, 26 Feb 1998 08:57:55 +0100

For å gjenta hovedpoenget i min nevnte kronikk "Oktober og Glasnost" i
Klassekampen 11.12.96; jeg er fullstendig uenig i AKP/RV`s grunnleggende
analyse av Sovjetunionen som sier at det utartet bort fra den opprinnelige
intensjonen og over til noe fascistlignende, totalitært og undertrykkende
noe som ble en fare for freden i den "siviliserte" vestlige verden. Dette
ga senest RV`s leder Aslak Sira Myhre uttrykk for på et debattmøte
"Sosialisme for generasjon X" på Blindern i høst, og selv om jeg er klar
over at andre RV`ere kanskje har et noe mer nyansert syn på saken, så blir
RV`s syn som organisasjon såpass uklart at jeg velger å forholde meg til
Aslak Sira Myhres framstilling som representativt for RV pr. idag. Denne
klare antisovjetiske holdningen var ihvertfall helt klar på 70-tallet, en
gammelkommunist i NKP (Arne Nordli (?)) skrev f.eks. for noen uker siden i
Friheten om hvordan AKP sent på 70-tallet opptrådte med talekor for å
sabotere NKP`s valgmøter, NKP ble av AKP betegnet som "statskapitalistiske
sosialimperialister" og gud vet hva. Poenget er, min kjære Bismo, at dersom
man ikke anstrenger seg på å betrakte verden utover Norges grenser så blir
den ubønnhørlig flat igjen. Det var vel egentlig ingenting i veien for at
man allerede på 70-tallet kunne gå inn i NKP slik jeg har gjort idag og
arbeide aktivt for å bedre forholdet østover. Vel, Arne Treholt forsøkte
visstnok på sitt vis og fikk 21 års fengsel for det. Men han er satt fri
nå. Man kunne allerede da åpnet Norge for den 2. og 3. verden, herlig fri
fra all antikommunistisk skrekkpropaganda og med en uendelig framtid foran
seg. Men CIA og høyrekreftene var for sterke, og Arbeiderpartiet spilte
liksomsosialisme og AKP tok villig vekk rollen som liksomkommunister med
rør om "væpna revolusjon", som selvfølgelig ingen trodde på, det var bare
teater; AKPerne syklet på vannet mens overvåkingspolitiet fulgte med
gjennom sine store kikkerter. Bare tull og moro alt sammen, for å redde
"den norske virkeligheten", holde Oktoberrevolusjonen og den voldsomme
progressive utvikling den hadde foranledet i den 2. og 3. verden unna ennå
noen tiår. Den kalde krigens slutt innebærer at dette teateret er over,
sceneteppet senker seg for siste akt i dramaet om den norske
borgerligheten. Vi må ut av teaterbygningen, ut i virkeligheten, jobbe og
bygge landet, og da møtes vi i selvfølgelig i NKP, det er på høy tid.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen

PS: Kronikk o.a. småplukk kommer.