Salamandrene

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Wed, 25 Feb 1998 08:52:32 +0100 (MET)

Den store gåten, vi står overfor i dag som alminnelige mennesker, er den
kolossale utbredelsen av det jeg vil kalle null-menneskene: personer helt
uten indre liv og samvittighet, hvis innhold består utelukkende i et
grenseløst og glupende egoistisk begjær etter makt, penger og prestisje,
koste hva det koste vil for deres medmennesker. Slike mennesketyper florerer
i dag som en pest, som en nyoppdukket egyptisk gresshoppeplage. Karel Capek
kalte dem i sin tid i sin glimrende bok salamandrene. På trettitallet var
det de, som i hopetall strømmet til Hitlerbevegelsen, Mussolinis parti,
Francos. Den samme mennesketypen veltet etter Stalins maktovertakelse i
Sovjet inn i bolsjevikpartiet på jakt etter karriere, uansett hva det krevde
av blod på hendene.

Nå er de her igjen. Se på Pia Kjærsgaard, Mimi Jacobsen og Uffe Ellemann i
Danmark, Carl i Hagen og kona og Gro Harlem & husbond med alle Ape-broilerne
i Norge, Le Pen i Frankrike, Mussolinis barnebarn i Italia, Blair'ene i
England, Clintons i USA, Kohls i Tyskland og Netanyahuerne i Israel, Saddam
med sønner eller fru Ciller i Tyrkia samt alle nåtidens pop- og
rockstjerner, karrierekunstnere, næringslivskarrierister som Røkke,
journalister osv. osv. osv.: en endeløs rekke av nullmennesker, bigotte,
grenseløst innskrenkede og flate. En hærskare av salamandre, hvis enstonige
og ensbetydende "meg selv, meg selv, meg selv"-kvekken er i lufta fra morgen
til kveld, dag ut og dag inn. Vesener som må fylle ethvert noenlunde
hederlig og anstendig menneske med en grenseløs livslede.

Dersom det mot formodning skulle finnes en eller annen guddommmelig kraft et
sted har jeg bare een bønn: ta dem vekk nå, la dem få begynne for seg selv
et annet sted i universet, for eksempel i helvetes forgård. Der vil de helt
sikkert trives.

Vh. Karsten Johansen