Selv ikke Marx var i sin tid i nærheten av å ane at det lå en så omfattende
destruktivitet skjult i dette systemet. Hadde han visst dette, våger jeg den
påstand, at han ikke hadde orket å oppstille noensomhelst sosialistisk
visjon basert på ideen om "produktivkrefter" og vekst. Han hadde med desto
større interesse studert de maskinstormere, som vi i dag for seint kan se
hadde rett i sin intuisjon.
For menneskene har det egentlig til alle tider bare eksistert ett vesentlig
problem: å begrense sitt eget antall for å unngå økologiske kriser. I dette
problemet lå nøkkelen til å få så mye kontroll med fattigdom og elendighet
som det nå var mulig her på jorda. Overklassene har imidlertid til alle
tider hatt interesse i å sørge for en overtallig underklasse: for at disse
skulle konkurrere med hverandre og holde hverandre nede gjennom denne
konkurransen i fåfengte forsøk på å unngå sult og nød for seg og sine. Derav
alle religionenes påbud om å få mange barn - det ligger rett og slett i (den
mannlige) overklassens interesse. Overklassen oppsto gjennom religionens
svindel og lureri og den har eviggjort seg fordi menneskenes flertall trodde
på religionen og den dag i dag ennå ikke har gjennomskuet dens sanne natur
(i dagens kapitalisme har det sentimentale kjærlighetsvrøvlet og
sexindustrien delvis erstattet religionen, eller man kunne snarere si at de
kompletterer den).
I dag kan vi konstatere: industrikapitalismen har med 99 prosents
sannsynlighet vist seg å være intet mindre enn menneskehetens sammenbrudd og
dessverre drar dette med seg store deler av livet på kloden. Det er så langt
ingen grunnleggende forskjell på menneskenes oppførsel som art og så de
berømte bananfluene i glasset, som formerer seg eksponentielt inntil de
omkommer av mangel på sukkervann og kvalt i egne ekskrementer. Forskjellene
ligger i, at mange av menneskene bidrar aktivt og bevisst og med liv og lyst
og løgn til artens undergang/utryddelse (den såkaldte
"selvoppholdelsesdriften" har vist seg å være en kollektiv dødsdrift) og i
at noen få (dessverre alt for få) av menneskene ville noe annet og oven i
alt annet netopp derfor ble lagt for hat eller gjort til latter. En mere
meningsforlatt situasjon enn dagens er det bare mulig å tenke seg i morgen.
Karsten Johansen