Hva er _vitsen_ med klassekampen sin CD-ROM?
Jeg skal være med på at PDF-filer, som en bruker på CD-ROMen, fungerer
fint som en avbildning på hvordan avisa _visuelt_ så ut, omtrent som en
form for avansert mikrofilmÆ1Å med _enkle_ søkemuligheter i teksten. I
tillegg kan det være/er formatet til hjelp trykketekniske prosessen.
Problemet er at CD-ROMen/PDF-filene krever ganske kraftige maskiner for
å i det hele tatt kunne bli lest, og enda kraftigere maskin for drive
med søk ol. Kanskje det største "feilen" er at det er ett "bilde" av
hvordan avisa så ut (som historisk sett kan være kjekt) i ett format som
er beregnet på høyoppløselig skrift på papir. Det blir derfor veldig
vanskelig å navigere og lese den samme teksten på skjermen, spesielt
hvis skjermen er liten og maskina er treig. Det må ikke være sånn.
Det er mulig å tenke seg ett system som er litt mer fleksibelt. La oss
nå tenke oss att klassekampen hadde lagt opp til følgende "datasystem"
(Forklaring kommer under):
---------------------------------------------------------------
(OBS! Figuren funker kun med skriftyper med fast bokstavavstand.
Feks Monaco)
+---- Rein tekst
Avis CD-ROM ø (Til e-post el.)
Art.f. ø ø ø
Journ. +------+ +---- HTML
ø ø ø (For nettlesere)
ø PDF ø
SGML/XMLÆ2Å ø +---- XML
ø Kvark el. ø (Avanserte nettl.)
ø ø ø
ø ø ø.....fax/telefon
ø ø ø
ø ett Pre
+----------(Red.)--- lager ----- Prosessor
Figur 1: Tenkt (teknisk) prosess for behandling/publisering
av artikler ol.
--------------------------------------------------------------
Jounalisten/artikkelforfatteren skriver sin artikkel. Denne artikkelen
blir lagret i ett dokumentformatÆ3Å som er beregnet for aviser og som
inneholder den informasjonen som kan være viktig for en avis (hvem som
skrev artikkelen, stikkord, inngress etc etc). Redaktøren (eller hvem
som bestemmer dette) godkjenner så artikkelen . Artikkelen blir så
levert til de som setter papiravisa. Men artiklen blir også automatisk
lagret i KK sitt arkiv (fortsatt i det ikke-laget-av-ett-bestemt-stort-
datafirma-dokumentformatet).
Senere ønsker noen å finne artikler som handlet om ett spesielt emne,
innehold, noe spesielt i inngressen, skrevet av noen spesielle osv.
Hun søkar da på KK sin nettside, via e-post eller noe sånt. De artiklene
som en så ønsker å lese kan en da få presentert på en form som passer
_denne_ brukerens behov for presentasjon/framvisning. Dette kan være at
en får teksten returnert som rein enkel tekst via epost (og dermed leses
vha av ganske gamle maskiner) eller formatert som ett _ryddig_
HTML-dokument.
Fordelen med å bygge opp ett slikt system kan være flere:
* Tidligere artikler blir tilgjengelige for en langt større _økonomisk_
gruppe . Også for de som ikke gidder å kjøpe den
nyeste/heftigeste/dyreste maskinen for å kunne spille
skyt-ned-monstre-med-fancy-grafikk. Helt kurrante datamaskiner til slikt
bruk står å støver/blir kastet/gitt bort. En trenger ikke å gi
"IT"-bransjen flere våte drømmer enn de allerede har.
I tillegg kommer de som ikke kan/har problemer med å lese avisa pga. av
svakt syn ol.
* KK-artikler blir lagret på i ett format som er fullt brukelig om ørten
år, mens Wørd på samme tidspunkt vil være en kuriositet en kan få kjøpt
på brukthandel (men ingen vet hva det ble brukt til)
* Det gir og uante muligheter for _særdeles_ avanserte søking av
dokumenter. En kan òg tenke seg at en indeksere grafikk/foto etter samme
prinsipp, som gir mulighet for søking i KK sitt foto/grafikk-arkiv også.
* Det kan og være med på gi muligheten til å bygge opp en redaksjon som
ikke trenger å være knyttet til _en_ perifer landsdel. Kanskje kan en
utnytte teknologien til å flytte stillinger til mer sentrale strøk av
landet?
Ett slikt system kan enkelt bygges opp av _gratis_ programverktøy, men
vil kreve at en setter seg inn i og skaffer kompetanse utforme elegante
løsninger som varer. Dette er mer ordentlig IT (i motsetning til feks
"Nyeste åffiss-pakka til alle på vidergående skule!" -> Våte drømmer...)
> > Ellers synes jeg reklame på hjemmesidene er noe tull.
> Regner med at du forstår at annonsene ikke er der for moro skyld, akkurat
> som grunnen til at det er så mye stillings og statsannonser i avisa er
> fordi de er så typografisk pene - Klassekampen er som alle andre aviser en
> avis som baserer seg på å gå rundt økonomisk. Derfor, jo mer annonser
> (innen for rimelighetens grenser, selvfølgelig) nettsidene kan ha jo
> bedre. For jeg mener; Hvor mye irriterer deg å måtte se en 150x50 pixels
> reklame nederst eller øverst på en side opp mot at sida ikke hadde vært
> der i det hele tatt?
>
Er det det som er alternativet?
Personlig så irriterer det meg ikke så mye det med grafikken, siden jeg
har slår av grafikk hvis jeg skal lese noe.
Det dreier seg kanskje mer om holdninger. For det første kan en være
enig om at firmaannonser, sponsing ol. _ikke_ er almisser. Firmaene gjør
ikke dette for å være greie, men for å markedsføre seg selv/sette seg
selv i ett positivt lys i forhold til visse grupper. Hadde de _ønsket_ å
være snille hadde de gitt penger (anonymt?) og holdt kjeft.
En kan også se på hvor mye denne reklamen gir av inntekter sett i
forhold til folk som har gitt pengegaver, folk som kjøper avisa,
statstøtten, aksjekjøper og folk som frivillig har brukt tid på avisa.
Kanskje en burde ha hatt en tilsvarende stor annonse for _folket_. Jeg
vil tro at denne ville ha dekt _hele_ sida sett i forhold til annonsene
en nå har.
Jeg si at slike annonnser (og salg av abonnentlistene) blir en form for
"falsk" inntektstkilde som skjuler hvor mye penger trenger/bruker. Klart
det er mye enklere å gå til slike store firma for å skaffe penger, enn å
få hjelp i fra folk, som kanskje kan være så frekk at de krever/ønsker
feks ett innhold i avisa som er mindre navlebeskuende Oschlo-sentrert.
Åja, det er en forskjell mellom stillings- og statsannonser av typen
"levere selvangivelsen", og anonnser av type "pensjonsfondsanonnser" i
fra Gjensidige, "La markedskreftene råde" fra Tele2 osv.
> > Jeg kunne (vil) personlig ha lagt ut penger for å slippe å se reklame
> > fra feks > det _lille_ _nesten ikke multinasjonale_ mediekonsernet IDG.
> Når du først trekker inn IDG vil jeg gjerne ha sagt at jeg synes det er en
> god ting å ha reklame for en av de få internettleverandørene jeg ville
> anbefalt andre, enn feks å ha reklame for statoil eller noe langt værre.
>
Litt om IDG:
IDG hadde en omsetning for 1996 på 1,7 milliarder $ (ca 12,7 mill NOK),
til sammenligning hadde Statoil ca 10,2 mill NOK (ikke for å forsvare
statoil). Som de fleste amerikanske multinasjonale selskap vil jeg tro
de ikke har _noen_ baktanker om hvor de plasserer pengene for å få
høyest mulig avkastning.
IDG driver med diverse publikasjoner inne data, feks PCWorld, hvor de
kanskje anbefaler produketer i fra Microsoft, IBM etc. De gir også ut
"opplæringsbæker" av type "Word for Dummies"Æ4Å (Ord for Duster).
Samtig driver de med merkevareoppbygging, med selskaper som Microsoft,
IBM etc på kundelista. Oj! <URL:http://www.idg.com/press/history/>
I Norge driver PCWorld med tester av feks datamskiner for bladet
PCWorld. De samme/tilsvarende testene selges (sammarbeid heter det vist)
til feks. Dagbladet, "TV2 hjelper deg", kanskje og Forbrukerbladet mfl.
De gir og ut blekka ComputerWorld.
IDG er derfor ikke (i mine øyne) ett spesielt _snilt_ selskap. De er med
på fokusere på at man må kjøpe de heftigeste datamaskinene og anbefaler
de mest kitsje (skrives det slik, "Elg i solnedgang..") programmer slik
at sammfunnet blir låst til en spesiell programmvarelevrandør. (Øffise
og tekstbehandlingssystemet Wørd feks. Sistnevnte ett hån mot ordet
tekstbehandling)
> Og ellers: For de som ikke har lagt merke til det, kom også nettsidene i
> "nytt format" samtidig som avisa, og har blant annet nå et brukbart arkiv
> og sårt etterlengta oversikt over epost- og telefonnummer på Klassekampen.
>
Kanskje =F3g en oversikt over hva avisa står for og hva den ønsker å oppnå
med sine skriverier hadde vært en idé. Kanskje en og kunne ha lagt ut
artikler en ikke får plass til, eller som kan gi tilleggs- og
bakgrunnsinfo en ikke kan gi i avisa.
Hva er _hensikten_ med hjemmesidene til klassekampen?
Det er ikke vondt men!
Aslak Raanes
Kverulant og dilletant(e)
-------------------------------
Fotnoter og tekniske referanser
Æ1Å Mikrofilm kan leses om N år (såfremt ikke filmen forvitrer). Kan
PDF?
Æ2Å XML er en forenklet versjon av SGML (for de halvtekniske kan den
kanskje sammenligne det som forholdet mellom Postscript og PDF).
XML ble nettopp en anbefaling av W3. <URL:http://www.w3.org/>
Journalistisk forenklet (dvs feil) så kan en si at SGML/XML gir en
mulighet til å definere dokumentformater som er tilpasset spesiellt
dokumenter. HTML er ett slikt dokumentformat/type.
SGML/XML er en _åpen_ internasjonal standard...
Æ3Å På <URL:http://www.sil.org/sgml/> finner en oversikt over
forskjellige frigitte dokumentformater (DTD). Der vil en også finne
ett dokumentformat som er beregnet for Aviser. Skal finne mer info
om det hvis det ønskes. Men ønsker man innspill?
Æ4Å Slike "lærebøker" som "... Dummise(TM)" i fra IDG og fra selskap som
Win.HLP (Ja de heter det) representerer at de er noe jævli galt i
dataindustrien. Mer en 20 år etter Xerox Parc m. flere og
kunnskapen om brukergrensenitt og menneske-maskin interaksjon, er
industrien for å opplæring av vanlige/generelle program
_storindustri_, og det er ikke nødvendigvis noe noe galt med
brukerene. Tilog med de som lager programmene tjener
rått med penger på slike bøker/kurs etc. Det er ikke sikkert de er
inntresert i at alt funker eller at brukerene klarer seg selv.
-- Aslak Raanes (N=63=B0 36'=05 E=10=B0 25')