Den generelle trenden i jordas klima for tida (siden slutten av åttitallet)
synes å være en langt mere sikker rettesnor. Varmere og varmere så og si år
for år er tendensen i det globale gjennomsnitt. Jeg tør således allerede nå
"spå" at neste "vinter" enten blir mild og rik på regn eller kald og snøløs,
og den neste osv. År etter år opplever vi de samme ekstreme fenomenene
kloden over uten at det tilsynelatende gjør noe dypere inntrykk på
"vitenskapen" eller meteorologene. Vinteren i store deler av Norge og Europa
og Canada/USA er rett og slett stille gått heden uten at de eller noen andre
synes å ha oppdaget det, moderne mennesker kan jo overhodet ikke ("har ikke
tid til å") sanse naturen, det er så å si under deres verdighet som
teknokratiske eksistenser og travle arbeidsautomater. Dessuten er det jo
alltid "fint" med mildvær, for da er det lettere å komme seg på jobb, og det
er jo der vi hører til. I bilen og på jobben og så eventuelt foran TV-kassen
eller med øret til stadige variasjoner over enstonig og mekanisk kastratsang
på temaet "you", "love" og "baby" ("radio" eller evt. "livet" kalles slikt
nå for tiden). Produsere og konsumere, produsere og konsumere, mere og mere
og mere....
Oslovintrene nå er mindre vintre enn vintrene i København på sekstitallet.
Vintrene i fjellet på Østlandet er som milde vintre i Oslo før i tiden.
Vestlandet og Nordland har høst hele vinterhalvåret, selvom de nordpå hadde
en liten "vinter" i oktober-november. Veinettet på Vestlandet utsettes for
store påkjenninger av jordras, flom osv. Stormer og orkaner herjer langt
oftere enn før. Globalt har El Nino-fenomenet de siste 10 årene opptrådt med
en langt større hyppighet enn hittils observert.
Det kan selvfølgelig være en ren tilfeldighet at alt dette opptrer samtidig
med debatten om drivhuseffektens forsterkning på grunn av menneskets
utslipp. Vi må ikke være blinde for den muligheten. Men vi bør sannelig
heller ikke være blinde for muligheten av at det ikke er tilfeldig! Det
burde vekke til ettertanke at vi nå har endret atmosfærens sammensetning
mere på bare 50 år, enn den ellers har vært endret på flere millioner år. Og
at dette skjer samtidig med kanskje enda mere drastiske forandringer som
nedbrytingen av ozonlaget. Det foreligger en høyst reell mulighet for, at de
prosessene vi her snakker om i løpet av noen tiår vil ha fremkaldt
virkninger som fullstendig setter det meste av det som "samfunnsdebatten"
for tiden dreier seg om i skyggen som utidige bagateller. Vi spiller kort og
godt russisk rulett med klimaet og millioner av menneskers framtid. De
fleste velger imidlertid å late som om de ikke forstår hva det betyr. De er
"optimister".
La meg som ett eksempel bare nevne, at for ca. 120.000 år siden i Eem-tiden,
hvor gjennomsnittstemperaturen lå ca. 2 grader over det nåværende globale
gjennomsnitt, var Skandinavia en øy og det nåværende Finland besto for
størstedelen av hav! 2 grader høyere enn nå er mindre enn den
temperaturstigning flere klimamodeller forutser innen år 2100, og
C02-innholdet i atmosfæren er allerede nå langt høyere enn i Eem-tiden
(faktisk er det høyere enn det sannsynligvis har vært i minst de siste 2-3
millioner år). Visse data (som dog betviles av noen) kan dessuten tyde på,
at i denne perioden (Eem) svingte temperaturerne på våre breddegrader med
opp til 10 grader i snitt på bare tiårsperioder. Enhver kan selv tenke seg,
hva en slik instabilitet, hvis den skulle oppstå nå, ville bety for verdens
matvareforsyning. Det er høydepunktet av uansvarlighet å late som om disse
problemstillinger ikke eksisterer, selvom det selvfølgelig er det mest
bekvemme, ikke minst for oljeindustrien.
Menneskeheten har hittil ikke maktet å skape et system, hvor det er mulig å
skru ned for produksjon og forbruk (ikke minst av energi). Alle nåværende
økonomiske indikatorer er således innrettet at de vil beskrive en slik
utvikling som katastrofal helt uavhengig av dens faktiske-fysiske
resultater. Ikke desto mindre er dette i dag nødvendig og en forutsetning
for reell menneskelig utvikling og overlevelse, også selv om vi ser vekk fra
klimatrusselen. De såkaldte økonomiske "teoriene" er en produktivistisk
religion, ren mytologi.
Kjennsgjerningen er videre, at man må være hemningsløs optimist og en slags
sosialist for å tro på, at nødvendige endringer lar seg gjøre på en
noenlunde rettferdig måte, gitt hele tilstanden ellers. Ellers er man
ignorant som de fleste eller en (skaps)religiøs reaganist/satanist, som tror
på en eller annen variant av dommedag, hvor guden griper inn med sin
avsluttende eksamen og redder de beste av menneskene, dømmer de onde osv.
Dessverre har i dag heller ingen sosialister noen ideer om, hvordan vi skal
oppnå den moralske forvandling av menneskeheten som må til, annet enn vage
henvisninger til revolusjonær katharsis eller den gode vilje. Det er
opplagt, at ideologienes og politikkens krise såvelsom den nyreligiøse
bølgen (pilegrimsvandringene osv.) og rasismens (angstens og hatets)
fremmarsj beror på forskjellige former for anelse om disse forhold.
Man kan gjøre som den hundreårige Brecht og nøye seg med å konstatere, at vi
mennesker står overfor problemer som synes av et urimeligt omfang i forhold
til våre evner. Men uten en nådeløs erkjennelse av situasjonen kommer vi
ihvertfall ikke videre. Her må vi ikke la oss lure av, at flertallet i dag
foretrekker å late som ingenting. Det lett hysteriske røper dem.
Vh. Karsten Johansen