>... BS unnlater å gå inn på den meget
>tydelige utviklinga vi har hatt de siste ti åra med at vold som
>underholdning ("fiksjonsvold") er blitt "in" i akademiske, intellektulle,
>kunstneriske miljøer.
>
>Ved instituttene velger f.eks. en påfallende stor
>andel studenter filmoppgaver rundt krim, seriemord, tortur, annen "action"
(Legg merke til at dette utsagnet fra meg nå er skilt i to deler. Mer om hvorfor
lenger nede.)
Bjørn Sørenssen gjengir en lang liste med oppgavetitler og studentnavn for
å gjendrive utsagnet. Ut fra titlene ser det klart ut som akademisk fascinasjon med
fiksjonsvold er et bagatellmessig fenomen. På den andre sida minnes jeg et intervju (tror
det var i Adresseavisen) med filmstudenter, hvor studentene i stor grad
hadde valgt oppgaver preget av "fascinasjon med fiksjonsvold" (dvs. ikke
kritisk forskning på temaet). Og jeg hevdet ikke *flertallet* av studentene, men
"påfallende stor grad", dvs. overraskende mange, sett fra en utenforstående
observatør. Men la oss ikke spikke flere fliser: Presseklippet er hjemme i
Trondheim, og jeg er i Sydney. La dermed akkurat dette utsagnet mitt om at
> en påfallende stor andel studenter velger filmoppgaver rundt krim, seriemord, tortur,
> annen "action"
bli kjent dødt og maktesløst i denne debatten, slik at vi kan komme videre.
OK?
>Jeg må igjen konstatere at Trond Andresen konstruerer noen premisser for
>den videre diskusjonen som ikke er overensstemmende med virkeligheten.
Igjen: Akkurat *dette* premisset om hva slags studentoppgaver, er herved
lagt dødt.
Når dette nå er avklart, til den andre delen av mitt utsagn:
>... BS unnlater å gå inn på den meget
>tydelige utviklinga vi har hatt de siste ti åra med at vold som
>underholdning ("fiksjonsvold") er blitt "in" i akademiske, intellektulle,
>kunstneriske miljøer.
så holder jeg fast ved ta det *har* vært en slik meget tydelig utvikling. Dette har jeg
argumentert med og begrunnet i flere artikler i dette forum og i KK, så det gjentas ikke her.
Det forbauser meg at Sørenssen, på tross to engasjerte innlegg, fortsatt omhyggelig
unngår å ta stilling til om dette er riktig eller ikke. Han gir en lang liste med oppgavetitler,
javel. Men det beviser ingenting mot det jeg har anført til nå i flere artikler
om framvekst av en fiksjonsvold-som-estetikk-og-underholdnings-bølge blant
en god del intellektuelle og studenter de siste 10 åra. (Og ikke spesielt bare
de som sokner til institutter som steller med film o.l.)
Så jeg gjentar: Finnes det en slik bølge, Sørenssen? Du har ikke benektet at den finnes, men
i den forbindelse har du bare framført argumenter for å ta det med ro, dvs. sjøl
om fenomenet måtte være der, så er det bare uttrykk for nye medier og nye uttrykksformer,
og mange er alltid redd for det ukjente. Er ikke dette en rettferdig framstilling av din posisjon?
Hva synes du da om kinosjefenes kritikk av Statens Filmkontroll, gjengitt fra en avisreportasje
i Aftenposten, her på KK-forum, se
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra250198/0039.html
Er *de* også amatører på området, eller er dette faktisk verdt å diskutere som et
viktig (kultur)politisk, etisk og ideologisk spørsmål?
>I mitt forrige innlegg måtte jeg avvise TAs påstand om at teorier som
>ufarliggjør og bagatelliserer medievold er gangbar mynt blant norske
>medieforskere.
Hvorfor fortsetter du da som medieforsker å bagatellisere problemet,
også i ditt siste innlegg? Du gir ikke en eneste innrømmelse av at dette
faktisk har problematiske sider ved seg!
Sørenssen siterer meg:
>Videre skriver han som "bevis" for påstandene sine at film noir er veldig
>"moteriktig" for tida. Hvis det er tilfelle, må det være lov å spørre om
>hvorfor TA mener det er så ille.
>...
Du sier deg altså er enig at dette ER moteriktig?
>... Film noir er navnet som i ettertid er
>gitt en type filmer som ble laget i Hollywood på 40- og tidlig 50-tall og
>som framsto som en spennende motvekt mot den rådende Hollywood-estetikken.
>Mange talentfulle regissører og manusforfattere benyttet oppmykningen i det
>ideologiske klima under krigen til å lage filmer som satte spørsmålstegn
>ved den klassiske Hollywood-filmens glatte estetikk og glansbildemoral.
>Dette faktum ble da også trukket fram da McCarthy-tidas heksejakt satte
>inn. I flere høringer med kongresskomiteen for uamerikansk virksomhet ble
>nettopp noir -filmene trukket fram som eksempler på hvordan kommunister og
>utlendinger forgiftet det amerikanske samfunn med umoral og
>voldsskildringer.
Dette er et godt eksempel på hvordan kaste barnet ut med badevannet: Siden mye
amerikansk kommersiell film var/er glatt og glansbildeaktig, vil film som påberoper seg
å stå i motsetning til noe slikt, måtte gis rød løper. Men dette er et de eldste PR-knepene
i underholdningsindustrien: Selg produktet ditt som "opprørsk" mot en rådende
norm, og du har gode sjanser til å få mange på kroken, pluss at du blir uangripelig
blant ei stor gruppe intellektuelle.
>Jeg oppfatter imidlertid kjernen i TAs argumentasjon som at han forventer
>at vi som medieforskere skal gå inn på hans premisser og på spørsmålet:
>"Fører medievold (fiksjonsvold) til et mer voldelig samfunnBB kunne komme
>med et entydig og klart svar og så på grunnlag av dette - forventet
>positive - svaret skal kaste oss ut i samfunnsdebatten.
Dette burde dere også delta mer i debatt om, men det var faktisk ikke
primært det jeg etterlyste fra dere. Mer spennende for en akademiker innen ditt
felt, Sørenssen, burde være en diskusjon om "tidsånden", og om det er noe
i teorien (riktignok framsatt av en forvorpen teknolog) at når man i samfunnets
utdannede mellomsjikt ikke lenger finner noe mening eller håp i prosjekter for
å skape et bedre samfunn, så blir det nokså nærliggende å akseptere dagens
jævlige virkelighet som spennende kulisse og mangfoldig råmateriale-kilde for
estetisk, raffinert kulturkonsum: De nedlagte fabrikklokalene ikke som bilde på
et samfunn i krise, men som trendy kulisse for "shoot-outs",
høyteknologi-slummen, maskinpistolene, leiemorderne,
road-movien som ender i blodbad, kokainen, mafiaen, psykopat-morderen, seriemorderen,
partering av lik, gjennomhulling av kropper i langsom kino, sikkerhetsvaktene, torturen,
karatesparkene, hardkokte prostituerte, hardkokte advokater, hardkokte detektiver, hardkokte marinesoldater, hardkokte jenter, hardkokte fyrer, street cred, laid back, skyt først spør
etterpå, etc. etc. ad nauseam.
Det har til og med kommet dit at vi i filmen har fått voldens
"Brand Names" eller ikoner som dyrkes med ærefrykt: Apache kamphelikopter,
Heckler og Koch maskinpistoler, Glock halvautomatiske pistoler.
Og på norske scener veives (i patetiske forsøk på å henge med)
med Kalasjnikover for første gang i vår teaterhistorie.
Den 12-årige guttehvalpens frydefulle fascinasjon over krigens og voldens "tøffhet"
og maskingeværets allmakt, er nå blitt gjeldende ikke bare for den fysisk voksne
men infantile "redneck" mannfolktypen, men er blitt estetikk over bordet
i det "intellektuelle" kafemiljøet.
>Nå har det seg slik, at akkurat dette feltet er det området innenfor
>medieforskning som til alle tider har fått størst bevilgninger og der det
>følgelig er utført mest arbeide. Ja/nei-spørsmål i tabloidtradisjonen ("Har
>du sluttet å mishandle kona? Svar ja eller nei!") vil i beste fall bare
>avføde misforståelser. Skulle jeg tvinges, på bakgrunn av de ulike
>undersøkelser å svare ja eller nei på om fiksjonsvold fører til virkelig
>vold, måtte jeg svare "Nei, men ..." vel vitende om at mitt "men..."
>sannsynnligvis ville være mer informativt enn mitt "nei", men også i
>vissheten om at slike "men" er uinteressant i en journalistisk tradisjon på
>jakt etter enkle løsninger. (Medieoppslag: "Medieprofessor: Videovold
>ufarlig!!")
Hva med å skrive hva du sjøl mener, i stedet for å dekke deg bak en karikatur
av hvordan du mener pressa lager intervjuer med folk. For i dette forum
er det dine egne ord som kommer på trykk, ikke silt gjennom andres filter.
>Jeg ser for øvrig at Trond Andresen vil ha seg frabedt å bli plassert i en
>historisk sammenheng. Jeg trodde ellers at historisk kunnskap ble regnet
>som en viktig ingrediens i kritisk virksomhet innenfor den ideologiske
>tradisjon denne diskusjonen føres innenfor.
Den var for drøy. Jeg bare påpeker at å "plassere folk i en historisk sammenheng" kan være
en beleilig metode for å slippe å argumentere:
- Siden noen (t.o.m. enkelte sosialister og kommunister) en gang hevdet
feilaktig at kino var skadelig, blir enhver advarsel mot tendenser innafor dagens
filmunderholdning og -estetikk like bakstreversk.
- Siden den reaksjonære McCarthyismen i USA på 50-tallet dreiv kampanje mot filmer
(med den sikkert i stor grad vikarierende begrunnelse) at de var "voldelige, umoralske"
etc., så blir det umulig i dag å hevde at bestemte filmer ER voldelige og/eller umoralske.
Det over hodet å ta til orde for en eller annen form for "samfunnsmoral" er i seg
forkastelig, fordi man umidellbart blir slått i hartkorn med Bondevik og Svarstad Haugland.
-Siden Hitler og Goebbels forbød en masse kunst med den begrunnelse at den var
"entartet" og "dekadent", og fremmed for det tyske "Volk", så blir det umulig for all ettertid
å kritisere et konkret kunstverk eller en konkret kunstner for dekadanse.
(Og siden den utmerkede visesanger Cornelis Vreswijk har en morsom og treffende satirisk
sang om hvordan småbymentaliteten stempler jazzmusikk som "dekadans", blir det også
av *denne* grunn umulig å bruke dette begrepet.)
Osv. osv.
Det er DENNE måten du bruker "historisk sammenheng" på, Bjørn. Hva med å ta debatten,
i stedet for å bruke sånne triks?
Trond Andresen