Det er stortingsvalg til høsten, og temaet er aktuelt.
Her er mitt syn: Etter 27 års mer eller mindre aktiv deltaking i politikken
generelt og partiet RV spesielt, er jeg blitt mer og mer negativ til den
formen for representativt system hvor *partier* stiller lister. Jeg vil i
stedet at *enkeltpersoner* skal stille til valg, men at partiene sjølsagt
kan uttrykke støtte til bestemte kandidater om de måtte ønske det.
Min kritikk av dagens partibaserte system er at det framelsker en egen rase
av politiske broilere og/eller karrierister. Folkevalgte forsamlinger blir dermed
dominert av særskilt ufordragelige og/eller inkompetente individer. Og det
er de mest ufyselige/inkompetente som gjerne kommer "lengst", fordi slike
som man egentlig *burde* hatt i folkevalgte forsamlinger ikke har mage til
å være med på det årelange klatre- og intrigespillet som er nødvendig i forkant
for noengang å kunne nå "toppen" i politikken.
Nå er jeg klar over at dette sjølsagt varierer sterkt fra parti til parti,
men t.o.m. partier som er i opposisjon til systemet blir sugd inn i spillet
og må i noen grad delta på dets premisser -- ikke minst grunnet den
dominerende rollen TV spiller i dag. (La meg da skynde meg å si at Erling
Folkvord var et hederlig unntak da han satt på Tinget).
Mitt ideal, hva enten vi snakker om de representative organer under
dagens kapitalistiske forhold eller representative organer i et bedre og
ikke-kapitalistisk samfunn, er (ved siden av sterkere innslag av direkte
demokrati som er teknisk lettere å gjennomføre nå enn noen gang tidligere)
at man betrakter de som skal velges inn som "tillitsvalgte for samfunnet" på
riks- eller lokalplan, ikke som representanter for en partiorganisasjon. De
har sjølsagt sitt verdisyn og politiske ståsted, og et sett med saker de vil
jobbe for -- og alt dette skal ettertrykkelig kunngjøres før valget. Men de
er ikke bundet av annet enn det de har presentert for velgerne og sin egen
samvittighet -- de er ikke en del av et partiapparat eller underlagt ei
partigruppe.
I praksis forestiller jeg meg da at i en valgkrets hvor det f.eks. skal
velges inn ti representanter (Oslo, Hordaland), så kreves det et visst
antall underskrifter for å få lansert en kandidat. To tusen kunne kanskje
være passe i så store kretser. Disse underskrifter må avgis på en slik måte
at deres ekthet kan sjekkes. La oss da tenke oss at det framkommer 30
kandidater i en slik valgkrets. For at systemet skal fungere kreves det en
omhyggelig likefordeling av medieoppmerksomhet og sendetid. Det vil si at
aviser, radio og TV må forplikte seg til et sett spilleregler de siste ukene
før valget som gir alle kandidater en likestilt sjanse til å bli presentert
og spurt ut slik at publikum kan bli kjent med dem. Og politisk reklame i
form av kjøpt sendetid må bannlyses.
I tillegg vil sjølsagt partiene drive valgkamp for kandidater som står dem
nær, og noen av dem (de fleste, antagelig) vil sjølsagt være *medlemmer* i
et eller annet parti. Greit nok.
Dette forslaget er temmelig dramatisk -- jeg er klar over det. Det får
f.eks. konsekvenser for parlamentarismen, for hvordan det dannes regjering
etc. Men det er uansett en diskusjon verdt. Og "vekk herfra" er ihvertfall
min parole når det gjelder dagens traurige tilstand.
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Mon Apr 16 2001 - 16:59:24 MET DST