Oversender dagens kronikk i Bergens Tidende: "Det norske saueholdet er en
nasjonal skam enten man trekker inn ulven eller ikke. De aller fleste som
holder sau er folk som har fulltidsjobber og koser seg med saueholdet som en
hobby på si. I mange tilfeller en blodig fritidssyssel", skriver professor
Odd Nordhaug ved Norges Handelshøyskole.
http://www.bergens-tidende.no/vis.html?id=131808
Ulv, propaganda og nasjonalmyte
Av Odd Nordhaug
FOR EN SOM for tiden bor i utlandet, er det interessant å observere at Norge
siden OL 1994 aldri har fått så stor oppmerksomhet som landet nå har fått på
grunn av den regjeringsautoriserte ulvejakten. I motsetning til for sju år
siden, er det nå en entydig negativ reklame som oppnås. Mens vi i 1994 altså
kunne glede oss over en fantastisk profilering av landet, kan vi nå gremme
oss over en latterliggjøring av land og folk. Men gjør vi det? Neppe.
HVA ER ÅRSAKEN TIL DET? Den synes å ligge i noe så komisk som at en kunstig
importert og usedvanlig skrøpelig sauerase på mystisk vis har glidd inn som
en del av den norske nasjonale mytologi. En sauerase som både i forhold til
naturen den slippes fritt ut i mange steder og de rovdyr som måtte finnes,
er elendig fysisk utstyrt. En rase som i motsetning til opprinnelig norsk
villsau klarer seg dårlig enten det finnes rovdyr omkring den eller ikke. Et
dyr som aldri skulle vært plassert i norsk natur, iallfall ikke på farlige
utmarksbeiter.
HVERT ÅR DREPES over 130.000 sauer i Norge. Av disse tar ulven noen få
hundre, og det er opplyst at omkring 110.000 sauer årlig «forsvinner», som
vi av en eller annen grunn velger å kalle det. Istedenfor for å si drepes –
og drepes av mennesker, som de jo indirekte blir. Personer som ikke skjøtter
sin tilsynsplikt, som ikke ønsker å bruke midler på å gjete sauen eller
beskytte den på annen måte. De aller fleste er folk som har fulltidsjobber
og koser seg med saueholdet som en hobby på si. I mange tilfelle en blodig
fritidssyssel. Det er bare det at det eneste blodet vi stort sett får se, er
det blodet deltidssauebøndene selv regisserer fremvisningen av.
FOR EN DRØY MÅNED SIDEN viste Dagsrevyen en video av en fortsatt levende sau
som hadde fått halve ansiktet bitt vekk. Vedkommende som filmet dette, må ha
hatt et ærend. Normalt tenkende mennesker ville ha avlivet dyret på stedet.
Men i dette tilfellet ble det filmet i flere minutter. For at norske
TV-journalister deretter ukritisk kunne vise det frem. Godt fjernsyn?
Parallelt med fremvisningen av den groteske «dyresnuff»-videoen ble direktør
Liven i Statens dyrehelsetilsyn intervjuet. Ille berørt som han var av det
han så, ilte han straks til med å si at rovdyr og sau må skilles, de kan
ikke være i samme område. Plutselig ble Statens dyreverntilsyn interessert i
sauens plager. Det vil si, ikke de store plagene som svært mange av de
110.000 «forsvunne» sauer har. Nei, for de kan vi jo ikke se. Ikke engang
fra kontorvinduene i Dyrehelsetilsynet. For det kommer ingen saueeiere til
NRK eller TV 2 med videoer som viser pinslene til sauer som har gått utfor
stup, satt seg fast i terrenget eller gått i gjerder. Som i levende live får
øyne og annet hakket vekk av fugler. Og langt viktigere: Verken NRK eller
avisene gjør noe forsøk på å dokumentere denne siden av saken. Samtidig er
vi blitt overdynget av bilder av sauer og jakthunder ulven har tatt? Det
eneste hederlige unntaket så langt er TV 2 som viste bilder av sauer (tatt
av Fylkesmannen i Buskerud) som er blitt seigpint ute i naturen fordi
bøndene ikke fører tilsyn med dem.
I HVILKET SIVILISERT LAND VILLE mediene snudd ryggen til og neglisjert en
gigantisk, statsfinansiert dyremishandling i en slik skala som det norske
saueholdet representerer? Det finnes neppe noe verre på verdensbasis, når
man tar antallet «forsvunne» dyr i betraktning. Og hvor er Dyrebeskyttelsen,
er de bare opptatt av burhøns, blårev og villkatter? Er det fordi vi ikke
kan se de hundretusen sauers lidelser at vi ikke bryr oss om dem? Og hvor
har Dyrehelsetilsynet vært i alle år forut for at noen ulver tok seg over
grensen? Hva har de gjort for å stoppe de kolossale sauepinslene ingen
rovdyr har vært i nærheten av å forårsake? Hvorfor innfører man ikke regler
om at sau skal inngjerdes eller gjetes? Fordi noen få bønder da må skifte
jobb, slik det i dag er helt vanlig for store deler av den øvrige
befolkning?
DET NORSKE SAUEHOLDET er en nasjonal skam enten man trekker inn ulven eller
ikke. Men det store spørsmålet er dette: Våger norske medier i det hele tatt
å kaste lys over dette barbariske dyreholdet? Våger de å utfordre den norske
nasjonalmyten om den frie, sterke bonde som til de små bjellers klang
bringer sine kreaturer til fjells i den rene, men akk så blodige, norske
luft. For verken hobbybonden eller kunnskap om det sterkt subsidierte
fårekjøttet har noen plass i vår nasjonalmytologi. Da dyrker vi heller en
salig blanding av hykleri og hysteri. Vi fordømmer tyrefekting, revejakt,
hundekamper og brutale dyretransporter i Europa. Mens 300 sauer «forsvinner»
i vårt eget land hver dag om vi regner over hele året. Tolv per time. Vi
utpeker ulven til hovedfiende, et dyr som i løpet av ett år tar like mange
sauer som bøndene «mister» på et par-tre dager. Er det underlig at man i
utlandet ser på oss som forrykte og barbariske mennesker? Er det
vrengebildet av vikingene vi skal leve av i fremtiden?
NASJONALMYTEN ble gjennom ulveslaktingen ytterligere styrket av de ufattelig
smakløse bildene av den statsautoriserte sjefsslakteren i sin paramilitære
kamuflasjedrakt ved siden av ulvelikene. Bilder som gikk verden rundt og ga
enda et strålende bidrag til Norges-reklamen. Formodentlig fordi han og hans
foresatte ikke engang hadde tenkt tanken på at dette var å provosere både
mange nordmenn og ikke minst utlendinger på en totalt unødvendig måte.
Ekstra ille er det da å tenke på at hans foresatte er Miljøverndepartementet
og dermed den norske regjeringen. Mediestrategien var åpenbart totalt
fraværende. Mange næringer og bedrifter skal dessverre måtte oppleve det
tyngre å drive med norske eksportframstøt i årene som kommer.
KANSKJE BURDE det norske folk og politikerne nå stikke fingeren i jorden og
innse at Norge ikke er et land som lever av hvalfangst, selfangst, brutalt
sauehold og pelsdyrhold. Og heller aldri har gjort det. Dette er ytterst
marginal næringsvirksomhet og i stor grad tungt subsidierte aktiviteter. Vi
bør tenke over hva prisen er for å holde fast ved nasjonalmytologiske
overleveringer om den stolte, frie nordmann i kamp med natur og rovdyr. En
ting er at folk i utlandet, inklusive våre naboland, ler av oss. Det kan vi
alltids tåle hvis det ikke blir en varig tilstand. En annen sak er hva dette
kan komme til å koste oss i en tid der forbrukere er i ferd med å utvikle en
sterk etisk bevissthet. Færre og færre ønsker å kjøpe barnearbeid,
forurensning, ulvedrap eller dyretortur. Zoologi-professor Harald Kryvis
tanke om en boikott av norsk fårekjøtt er således helt i pakt med den økte
forbrukerbevisstheten vi nå ser vokse fram.
Ulven er slaktet, tolv sauer drepes i timen gjennom et barbarisk dyrehold og
OL-effekten er dessverre også effektivt henrettet. Av norske myndigheter.
Publisert: 30.03.01 13:54:04 Copyright © 2001 Bergens Tidende
This archive was generated by hypermail 2b29 : Fri Mar 30 2001 - 23:50:44 MET DST