Morten Fyhn i Aftenposten mener at Bush II lurte alle. Det er selvsagt den
rene historieforfalskning, det manglet ikke på advarsler. Men mediepropa-
gandistene ser ofte bare det de skal se. Jeg vil også i all beskjedenhet
henvise til mine vurderinger av Bush II og hans bakland opp til valget. Der
sies netopp det Fyhn hevder ingen var klar over på forhånd. Jeg skrev
allerede over et halvt år før valget at han var forutbestemt til å vinne.
USA er ikke engang så demokratisk at noe annet var mulig. Pengene avgjør
"valgene", hva selv den konservative McCain (republikaneren som tapte for
Bush) også sier. Det finnes langt mer hederlige høyrefolk enn Bush II, eller
rettere sagt: hans og hans sleng er høyreekstremister og reaksjonære,
steinrike ignoranter, livsfarlige for verdens framtid. For over et halvt år
siden sammenlignet jeg dette med Wilhelm den 2.'s arrogante regime. Man må
til folk som Hindenburg og Ludendorff for rett å forstå denne mentaliteten
av sneversynt overklasse.
Selvsagt var det en bløff at Bush II ville "søke seg inn mot sentrum". Han
vil flytte "sentrum" til høyre ytterkant. Han er som Jørg Haider, Hagen
Kleppe, Berlusconi, og det skal nok vise seg forbindelser her med tida (de
minner også om hverandre som mennesketyper).
USAs nyere historie er i det hele tatt et område som fortjener et nøyere
studium. Mer om drapet på Kennedy nr. 1 står nedenfor. Militære kretser
tilga ham aldri at han ikke angrep Cuba under krisen. De samme kretsene
som lå bak Reagan og som nå ligger bak Bushregimet. Humphrey ble valgt på
et demokratisk konvent i 68 etter at først Luther King og så Robert Kennedy
var myrdet (få dager etter å ha deltatt i Kings begravelse og uttalt at han
ville stoppe Vietnamkrigen). Ingen har meg bekjent forsket i bakgrunnen for
disse mordene, men det gamle romerske spørsmålet "Cui bono?" er avgjort på
sin plass her. Det militær-industrielle kompleks er en god kandidat. Den
samme type krefter som altså ligger bak Bush II, som lå bak Hitler og senere
Breshnev (nå Putin) i Russland. Reaksjonære industribaroner og mediemoguler.
Uhyre interessant å merke seg er denne samtidigheten mellom Nixons comeback
og den reaksjonære "Machtübernahme" i Øst med Breschnev og inngrep i Tsjekko
osv. Humphrey-Opponenten McGovern ble hindret i å tale og telefonavlyttet
under konventet. Nixon vant deretter over Humphrey med 1 pst. av stemmene.
Watergate kjenner alle. Reagan vant over Carter på grunn av bl.a.
Iran-Contras-affæren, hvor man fikk en avtale med Khomeini om å vente med
løslatelsen av amerikanske gisler på ambassaden i Teheran til det passet i
Reagans kram. Da affæren ble avslørt ble hele avhøret av den sentrale
figuren Oliver North mediemanipulert og regissert i minste detalj, mens hans
kjennskap til planer om militærkupp i USA ble feid under teppet. Bush I har
nå fått hevnet tapet for Clinton og innsatt sin sønn Bush II.
Hvis sannheten om disse begivenhetsrike år noengang kommer fram vil den
kanskje vise, at det foreligger en historisk parallell til utviklingen ved
Romerrikets overgang fra republikk til keiserlig diktatur og PAX Romana. Men
dennegang og tusen år senere langt mer fatalt, er jeg redd.
Ellers synes jeg EU fortjener full støtte til linja med at resten av verden
skal gjennomføre Kyotoavtalen og gi blaffen i Bushemannen og hans
reaksjonære bande som insisterer på å spille russisk rulett med klimaet for
å kunne kjøre sine dollarglis med bensin til fantasipriser. Siri Bjerckes
linje med "press" på USA er utsiktsløs (og selvsagt spill for galleriet).
Det er kanskje dessverre sannsynlig at EU heller ikke står til troende. Men
de bør nå fastholdes på det de har sagt. Bush-regimet bør isoleres og
boykottes for sin miljøkriminalitet og sin åpenlyse forakt for
internasjonale avtaler som ikke passer deres luksusforbruk. Radarparet
Sharon-Bush er spydspissen for verdens hittil farligste griskhet.
Nå må motstanden våkne. Og alle de som vrøvler om at "historiens hjul ikke
kan skrus tilbake" må tie. For det er det disse to gjør - tilbake til
gammeltestamentelige forhold.
Karsten Johansen
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/d200562.htm
Så konservativ at selv Reagan blekner
Når både høyresidens ideologer og amerikansk fagbevegelse er enige om at
president George W. Bush er så konservativ at han går Ronald Reagan en høy
gang, så må det vel være sant.
Kommentar av MORTEN FYHN Korrespondent, Washington
Lurte Bush alle? Vel to måneder etter at han tiltrådte som USAs 43.
president, er Bush klart i ferd med å profilere seg som en uventet
konservativ leder. Han seiler etter manges mening opp som den mest
konservative president USA har hatt i moderne tid, og han omfavnes av en
høyreside, som ikke legger skjul på hvor gledelig overrasket den er.
I det ene sentrale innenrikspolitiske stridsspørsmål etter det andre inntar
presidenten nå standpunkter som er så konservative målt med en amerikansk
målestokk, at både hans egen president-far og Ronald Reagan i sammenligning
nærmest fremstår som skumle og halvradikale ledere. Også Nixon blekner. I
utenrikspolitikken har Bush hittil rukket å innta nærmest kald krig-lignende
standpunkter til Russland og Kina.
Det er to spesielle forhold ved president Bush som kommer overraskende. Det
ene er at han i valgkampen, selv om han ikke la skjul på sine meninger,
primært ble oppfattet som en moderat konservativ. Visst ville han senke
skattene, men ellers hadde han meninger som provoserte få, og som lokket
mange velgere bort fra Al Gore.
Det andre spesielle forhold ved den nye presidenten, er at han ikke hemmes
av at Gore fikk flest stemmer. Analytikerne tok feil da de trodde at han som
president ville søke seg inn mot sentrum, at han ville forsøke å bli alle
amerikaneres president. Men slik hans politiske profil nå avtegner seg,
synes presidenten først og fremst innstilt på å være storindustriens og den
kristen-moralske høyresidenes president.
Det var ingenting i valgkampen som tydet på at USA med Bush ville få en
miljøfiendtlig president, en som aktivt forsøker å svekke en på forhånd svak
fagbevegelse, og som har planer om å fjerne offentlig støtte til
vanskeligstilte barn. For bare å nevne noe.
I miljøpolitikken vil presidenten skru, om han ikke allerede har skrudd,
Bill Clintons klokke tilbake. Det er vel kjent at Bush allerede har brutt
valgløftet om å redusere USAs utslipp av CO2. Men han nøyer seg ikke bare
med det. Bush vil også fjerne strenge miljøkrav til gruveindustrien om å
rydde opp etter seg. Han vil annullere nye og mer strikte bestemmelser for
hvor mye arsenikk som kan tillates i drikkevannet, og han truer med å
utfordre forbudet mot å bygge nye veier i de store skogene, slik at utvidet
tømmerhugst kan iverksettes.
Miljøpolitikk Man kan mene hva man vil om hva som er konservativt og
radikalt i disse sakene, men det er et ubestridt faktum at samtlige av
presidentens standpunkter hittil i miljøpolitikken deles av høyresiden og
storindustrien, og de motarbeides av miljøbevegelsen og demokratene. Det
samme gjelder hans plan om å åpne hittil fredede områder i Alaska for leting
etter og utvinning av olje og gass. Bush har valgt side i miljøpolitikken,
han forsøker ikke å lede.
I valgkampen var omsorg for barn (leave no child behind) ett av hans aller
mest sentrale budskap. Ofte lot den daværende kandidaten seg avbilde i
kjærlig omgang med barn, som gjerne var afro-amerikanske eller av
latin-amerikansk herkomst. Men det ser ut til bare å ha vært skuespill. For
nå viser det seg at Bush i sitt budsjett planlegger å redusere en allerede
beskjeden støtte til barnefamilier med lav inntekt, han vil minske støtten
til prosjekter som skal hindre barnemishandling, og han vil kutte i støtten
til opplæring av barneleger.
Amerikansk fagbevegelse gjorde sitt beste for å hindre at Bush ble valgt. Nå
gjør presidenten sitt beste for å svekke den samme fagbevegelsen. Han har
derfor opphevet visse regler for sikkerhet på arbeidsplassene, han har
nektet mekanikerne i flyselskapet Northwest å streike, og han har forsøkt å
hindre fagbevegelsen i å bruke medlemmenes penger på politiske aktiviteter.
Samtidig som Bush på disse områdene viser at han er en sann konservativ,
gleder han høyresiden ikke bare med å satse på tro-baserte organisasjoner i
velferdspolitikken, men også ved å utnevne et forbausende høyt antall av
høyresidens markante talsmenn til ledende stillinger i det store og politisk
utnevnte embedsverket. I all stillhet etablerer Bush den mest konservative
administrasjon i moderne tid, erkjenner både folk i Det hvite hus og ledende
konservative i intervjuer. "Det er ikke lenger vi og de. De er oss, og vi er
de", sier en ledende konservativ.
I Washington Post uttaler Michael Horowitz, som var medarbeider til Reagan
og nå aktiv i det konservative Hudson-instituttet, at Bush-administrasjonen
på mange områder er bedre enn Reagans. Han og mange andre noterer seg med
glede at konservative aktivister, som har markert seg på områder som gjelder
religion og moral, og som har et negativt syn på statlig innblanding, er i
ferd med å ta over styringen.
For demokratene burde dette være en ønskesituasjon. Men partiet mangler en
leder etter Bill Clinton, og i tider med truende mørke skyer på den
økonomiske himmel, er det langt fra sikkert at folket vil reise seg i vrede
mot en president som sier nei til for eksempel kostbare miljøtiltak, som
angivelig kan true arbeidsplassene.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/d200607.htm
- Oswald var ikke alene
En britisk rettsmedisiner tror ikke Lee Harvey Oswald var alene om å skyte
president John F. Kennedy i 1963, skrev Washington Post mandag.
Det var to attentatmenn som ventet på Kennedy den skjebnesvangre dagen i
Dallas, ifølge rapporten som rettsmedisiner D.B. Thomas offentliggjør i
Science and Justice, fagbladet til britiske rettsmedisinere.
Sannsynlig at det var to Thomas har analysert lyden av skudd på
politiradioene. Ifølge Thomas er det 96,3 prosents mulighet for at det ble
avfyrt et skudd fra en ukjent person på gresstoppen foran presidentens
kortesje.
Kennedy ble skutt 22. november 1963, og hendelsen gjorde et uutslettelig
inntrykk på amerikanerne og store deler av verden.
Den regjeringsoppnevnte Warrenkommisjonen konkluderte med at det bare ble
avfyrt tre skudd, og at de kom fra Lee Harvey Oswald i boklageret, over og
bak presidentens limousine.
Oswald ble som kjent skutt av bareieren Jack Ruby kort tid etter
pågripelsen. Ruby døde i fengsel av kreft.
Sammensvergelse I 1978 nedsatte Representantenes hus en komite som ut fra
radiokommunikasjon kom til at attentatet trolig var en sammensvergelse.
Dette var hva øyenvitnet Jean Hill hevdet like etter attentatet: Hun sa hun
hørte skudd fra gresstoppen, og løp for å se hvem som skjøt, men ble stanset
av to politimenn.
En spesialkomite fra det amerikanske vitenskapsakademiet forsøkte å
diskreditere disse funnene, men D.B. Thomas sier de blandet sammen lyden av
skudd og ekko.
Dødelig Thomas skriver at det er 96 prosent sannsynlig at en attentatmann
nummer to befant seg på gressbakken ved Dealey Plaza.
Ifølge Thomas var det det fjerde skuddet fra den ukjente som drepte Kennedy.
Lederen av komiteen i Representantenes hus som først lanserte teorien om en
attentatmann nummer to, Robert Blakey, sa det nå er hevet over tvil at det
ble skutt fra to steder.
- Dette er en ærlig, omhyggelig undersøkelse av alt vi gjorde, med alle de
nødvendige statistiske kontroller.
- Det koker ned til at sannsynligheten for at skuddet fra bakketoppen var
virkelig, og ikke ekko, øker til 96,3 prosent, og det er hinsides rimelig
tvil, sa Blakey.
(NTB-AFP)
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/d201263.htm
Kamp mot klimaendringer på sammenbruddets rand
Kommentar av AGNAR KAARBØ Journalist, innenriksredaksjonen
Det er en av historiens mest omfattende miljøavtaler som trues etter at den
nye amerikanske presidenten feier all tvil til side og erklærer at
Kyoto-protokollen er død.
George W. Bush bekreftet onsdag at presidentens kontorer i Washington D.C.
kan omdøpes til Det hvite drivhus. Landet som står for 25 prosent av
utslippene av gassene som er antatt å føre til en menneskeskapt og
miljøødeleggende klimaendring, sier endelig nei til Kyoto-protokollen.
Maktkamp om klima For EU og verden for øvrig er dette et skritt nærmere
muligheten for å sette ut i live en klimavtale uten verdens største
forurenser. Mange har ment at en slik avtale er både en umulighet og en
meningsløshet. Men jo steilere president Bush og hans administrasjon er i
forhold til det internasjonale klimaarbeidet, jo viktigere er det for de
andre å vise at USA har stilt seg på sidelinjen i det kanskje viktigste
miljøspørsmålet i et nytt århundre. For landene som ønsker en effektiv
klimaavtale er det ikke minst viktig å ta avstand fra USAs holdning om at
den tredje verden er fritatt for å få ned utslippene av drivhusgasser.
Kyoto-protokollen ble inngått i den tidligere japanske keiserhovedstaden på
overtid i desember 1997 og signert av visepresident Al Gore. Den forplikter
verdens industriland til å redusere utslippene av klimagasser kraftig innen
2010. Nå undersøker Gores seierherre fra fjorårets presidentvalg hvordan
underskriften kan trekkes tilbake.
For et par uker siden kom de første konkrete signalene om at
Bush-administrasjonen ikke hadde til hensikt å følge opp forgjengernes
positive holdning. Presidenten la brutalt vekk et valgløfte om å kreve
CO2-rensing fra kullkraftverk.
En sjarmoffensiv overfor europeiske politikere fra hans nyutnevnte miljøsjef
noen dager tidligere, ble stående i et grelt lys. Det var slett ikke slik at
Bush betraktet global oppvarming som en stor miljøutfordring. Avtalen var
ikke i USAs økonomiske interesse.
Fordømmer og fortviler Reaksjonene fra verdenssamfunnet etter onsdagens
erklæring om at Kyoto er død, er selvsagt fordømmelse, men også fortvilelse.
Politiske ledere fordømmer USA, men klamrer seg til et håp om at
amerikanerne vil gå flere runder før et klimasamarbeid med USA kan
skrinlegges.
Fortvilelsen finner vi hos befolkningen i den tredje verden. Der har
tusenvis av mennesker de siste årene blitt drevet på flukt fra hjem,
landsbyer og regioner på grunn av storm, flom og tørke.
Vi kan ikke med sikkerhet si at naturkatastrofene skyldes menneskenes
utslipp av CO2 og andre klimagasser som igjen bidrar til global oppvarming
og forstyrrelse av det globale økosystemet. Men FNs eget panel av
vitenskapsmenn har de siste månedene styrket teorien om at det er en
sammenheng mellom menneskenes intense forbrenning av kull og olje og økt
temperatur og mer ustabilt klima.
Markedsløsninger De nærmeste ukene vil USA forsikre verden at landet ønsker
en annen tilnærming til klimaproblemene. Utvikling av ny teknologi,
markedsløsninger og andre tiltak som stimulerer kreativiteten er allerede
nevnt som stikkord for en slik politikk.
Problemet er at Kyoto-protokollen åpner for en rekke markedsbaserte og
kreative løsninger. Verdens ledende petroleumsselskaper, en rekke nasjoner
og utallige mindre bedrifter med utslipp av klimagasser, er i gang med å
forberede seg på handel med utslippskvoter. Også i USA har en slik handel
vært betraktet som noe som kommer.
Det var omfanget av kreative løsninger som førte til at klimaforhandlingene
i Haag i november i fjor havarerte. Amerikanerne ønsket å få fratrekk i egne
utslipp gjennom å regne med CO2-opptak i egen skog som reelle kutt. Et
flertall av EU-landene ville ikke imøtekomme USAs krav.
Det er imidlertid liten vits å ergre seg over at noen få tonn CO2 stanset en
bred enighet om et komplisert regelverk for å få klimaavtalen til å virke.
Cowboy-presidenten fra oljestaten Texas ville uansett ha gjort det olje- og
kullinteressene som betalte det meste av presidentvalgkampen hans håpet på.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Mar 29 2001 - 17:20:09 MET DST