Ingen har vel påstått akkurat dette. Det var bare noe jeg sa for å få deg
sint, KVJ, akkurat som du ble. Men denne syke ideen er faretruende nær i et
samfunn hvor "det totalitære" gjøres til den store fienden, og med det
totalitære settes likhetstegn mellom sosialismen og fascismen. Når dette
utgjør det intellektuelle utg.pkt. (motivert i senborgerlige innviklative
teorier v. Hannah Arendt, Habermas o.a.), og ikke alle er
filosofiprofessorer, så kan det godt utlegges slik jeg gjør ovenfor, for å
få fram hvor idiotisk og grunn sammenligningen er. Det kalles retorikk,
KVJ, noe grekerne var flinke til.
>>Grunnen er heller å finne i den kjensgjerning at bolsjevismen ikke var en
>>ekstrem, dogmatisk og fanatisk politisk doktrine, men derimot en pragmatisk
>>og konstruktiv sådan i en trygg europeisk realpolitisk tradisjon.
Sosialfascismeteorien?
Jeg støtter sosialfascimeteorien. Ikke at jeg har studert den så inngående,
men i utg.pkt. havner jeg på samme synspunkt; at velferdstaten var og er en
form for sosial fascisme som ikke dreper sine motstandere i
konsentrasjonsleire, men stenger dem ute, enkelt og greit overlater dem til
sine egne lands fascistiske myndigheter og tvangsteriliserer for å dyrke
frem en mest mulig ren og sterk rase. Akkurat det der med gentikk gjør
sosialfascimeteorien svært så plausibel, selv Dagbladet virker å helle mot
den med sine avsløringer av alle de uhyrligheter som har foregått i Norge
under den kalde krigen. Min veileder på hovdfagsoppgaven, filosofiprofessor
Nils Roll Hansen (vi har et godt forhold), har et svare strev med å demme
opp for den, han går ut i Dagbladet og argumenterer for at Norge er
sosialistisk. Det vil han få store problemer med etterhvert, believe me,
for Norge slipper ikke unna en sammenligning med Sovjetunionen.
Stalin var hard mot sine egne, de ble skutt og deportert hit og dit. Men en
annen side ved Stalinismen var hans konsekvente motstand mot eugenetikk. På
det området har sovjeterne god samvittighet.
Moskvaprosessene?
Som jeg skrev i innlegg i Uviversitas 6. mai som jeg publiserte først her
på KK-forum; norske universitet står overfor den samme kulturrevolsujon som
den som ble gjennomført i Sovjetunionen på 20,- 30 tallet, men nå
forhåpentligvis uten at det blir behov for noen analogi til de blodig
Moskvaprosessene, som var et svar på den reelle fascistiske trussel som
hang over det sovjetiske sammfunnet for 60 år siden. Kan du ikke lese KVJ,
eller har du elendig hukommelse?
Tvangskollektiviseringen?
Jo takk du, jeg kjenner den idylliske frie norske landsbygda hvor alle
lever i fred og fordragelighet og er så glade i hverandre. Saken er nok en
ganske annen. Den nordiske landsbygda gjennomlever i dag en dyp sosial og
åndelig krise som selvfølgelig ikke lar seg begripe av norske
dustemassemedier. Jeg har selv bakgrunn fra denne oppløsningsfæren og har
så mange men og komplekser av det at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av
meg. Takke meg til god, gammel, statlig tvangskollektivisering.
Realpolitikk"?
Ja, nettopp realpolitikk, ditt naut (unnskyld, unnskyld, bare hyggelig ment)
>>Stalin var ikke sterk nok til å utfordre Hitler-Tyskland,
>
>Men det var jo heller ikke det Churchills borgerlig-demokratiske England i
>1940 som måtte betale for Chamberlains dumheter presis som Sovjet betalte
>for Stalins. Ei heller motstandsbevegelsene som heroisk satte i gang rundt
>om på tross av Stalins direktiver var sterke nok til å utfordre Hitler. De
>prøvde likevel. Stalin var ingen revolusjonær og ikke engang en halvgod
>demokrat eller en snedig borgerlig republikaner. Han var en ussel bøddel som
>representerte en rå og primitiv statskapitalisme i en barbarisk tid. Han
>prøvde ikke på å utfordre, han var en feig, paranoid og redd stormannsgal
>diktator, feig, samvittighetsløs og maktglad som en annen Marskall Petain
>eller andre som så fram til en fredet framtid i ly av og samarbeid med
>nazismen og som kun ble reddet av Hitlers irrasjonelle hat og sine
>underkuede folks heroisme og uendelige tålmodighet. Stalin var dessuten dum
>nok til å tro han kunne vinne den finske eller polske arbeiderklassen for
>sitt diktatur ved å trampe deres land under fote sammen med Hitler. Og dum
>nok til å stole på Hitler og derfor bli tatt fullstendig på senga i 1941.
>Stalin hadde skapt så mye undertrykkelse at selv Hitler i begynnelsen av
>invasjonen hilstes som en befrier. Hva kom altså den svake posisjonen av?
>Grunnleggende av forestillingen som kun kan oppstå hos en gal herskerkaste
>om at "sosialisme" er et slags industrielt statsfengsel som folk må tvinges
>og lokkes i med mord og løgn.
Ja la oss hate Stalin dere.
>La oss anta, at Hitler først hadde angrepet en la oss si bare
>halvdemokratisk Sovjetstat med en politisk kritisk og våken arbeiderklasse
>og med en ulmende kommunistisk-sosialdemokratisk motstandsbevegelse i
>Tyskland, med voksende lignende motstandsbevegelser i andre land, med sterk
>sympati fra engelske, franske arbeidere? Hva hadde det ført til? Mitt tip
>er, at så hadde vi ikke sittet her i dag og fortsatt kranglet om futilt
>vrøvl til forsvar for en død herskerkastes dinosauriske politiske
>forbrytelser i en verden på rask vei mot rabiat markedsgalskap, økologisk
>sammenbrudd og modernisert fascisme. Så hadde vi hatt mere inspirerende
>problemer.
Du skulle egentlig ha likt det, ja KVJ, at Hitler straks kastet seg over
det uforvarende Sovjetunionen slik at de kunne ha møtt de japanske styrkene
i Sibir og så fått realisert sitt verdensherredømme. Jeg må innrømme at
tanken pirrer meg også. Men det er fordi jeg er germaner som deg KVJ. Men
vår mann, Adolf Hitler, var ikke så smart dessverre, og før han skjøt seg
så innrømte han den germanske rasens underlegenhet i forhold til den
slaviske. Det er derfor jeg studerer russisk, det er i selvforsvar mot det
som må komme.
>Vh. Karsten Johansen
Forståelsesfull hilsen Sigurd Lydersen