>Grunnen til at Stalin mante til nøytralitet i første fase av krigen i
>forhold til de tyske fascistene, var ikke, som Ekeland og mange andre later
>til å tro, at Stalin var enig med Hitler i at jøder, sigøynere, slavere og
>en rekke andre folkeslag skulle fjernes fra jordens overflate og at
>germanerne skulle bli jordens herrefolk. Dette er en utbredt misforståelse
>som har fått leve sitt trygge liv og til og med blitt oppmuntret i det
>kalde krigens Vesten, trass i at den strider med enhver sunn fornuft.
Men hvem HER har fremsatt denne påstanden. Navn, dato sitat, takk. Hvem HER
argumenterer du imot?
>Grunnen er heller å finne i dn kjensgjerning at bolsjevismen ikke var en
>ekstrem, dogmatisk og fanatisk politisk doktrine, men derimot en pragmatisk
>og konstruktiv sådan i en trygg europeisk realpolitisk tradisjon.
Sosialfascismeteorien? Moskvaprosessene? Tvangskollektiviseringen?
"Realpolitikk"?
>Stalin var ikke sterk nok til å utfordre Hitler-Tyskland,
Men det var jo heller ikke det Churchills borgerlig-demokratiske England i
1940 som måtte betale for Chamberlains dumheter presis som Sovjet betalte
for Stalins. Ei heller motstandsbevegelsene som heroisk satte i gang rundt
om på tross av Stalins direktiver var sterke nok til å utfordre Hitler. De
prøvde likevel. Stalin var ingen revolusjonær og ikke engang en halvgod
demokrat eller en snedig borgerlig republikaner. Han var en ussel bøddel som
representerte en rå og primitiv statskapitalisme i en barbarisk tid. Han
prøvde ikke på å utfordre, han var en feig, paranoid og redd stormannsgal
diktator, feig, samvittighetsløs og maktglad som en annen Marskall Petain
eller andre som så fram til en fredet framtid i ly av og samarbeid med
nazismen og som kun ble reddet av Hitlers irrasjonelle hat og sine
underkuede folks heroisme og uendelige tålmodighet. Stalin var dessuten dum
nok til å tro han kunne vinne den finske eller polske arbeiderklassen for
sitt diktatur ved å trampe deres land under fote sammen med Hitler. Og dum
nok til å stole på Hitler og derfor bli tatt fullstendig på senga i 1941.
Stalin hadde skapt så mye undertrykkelse at selv Hitler i begynnelsen av
invasjonen hilstes som en befrier. Hva kom altså den svake posisjonen av?
Grunnleggende av forestillingen som kun kan oppstå hos en gal herskerkaste
om at "sosialisme" er et slags industrielt statsfengsel som folk må tvinges
og lokkes i med mord og løgn.
La oss anta, at Hitler først hadde angrepet en la oss si bare
halvdemokratisk Sovjetstat med en politisk kritisk og våken arbeiderklasse
og med en ulmende kommunistisk-sosialdemokratisk motstandsbevegelse i
Tyskland, med voksende lignende motstandsbevegelser i andre land, med sterk
sympati fra engelske, franske arbeidere? Hva hadde det ført til? Mitt tip
er, at så hadde vi ikke sittet her i dag og fortsatt kranglet om futilt
vrøvl til forsvar for en død herskerkastes dinosauriske politiske
forbrytelser i en verden på rask vei mot rabiat markedsgalskap, økologisk
sammenbrudd og modernisert fascisme. Så hadde vi hatt mere inspirerende
problemer.
Vh. Karsten Johansen