Det er ikke alltid like lett å kommunisere. Jeg kan skjønne at folk blir
sære når de har diskutert internt i mange år Trotskij og Stalin og Jesus
og kommet fram til standpunkter internt i gruppa, som de så viser fram
til offentligheten, så som her på KK-forum. Det blir "vi" som viser seg
fram, kvinner har det ofte på samme måte, man hører setningen "vi kvinner
mener..." Eller "vi kvinner er....(sånn og slik)" Og så videre. "Vi i
Høyre", og så videre.
Dette kan jeg forstå. Man har ofte få å diskutere med, blir avhengig av
gruppesamholdet, for man har ingen andre, så blir man gruppemenneske,
fundamentalistisk gruppemenneske, og glemmer at ikke alle mennesker man
møter utenfor gruppa er like lukkede som folk flest.
Når man skal nå folk, må man forandre seg, jeg kan for eksempel her vise
til filosofen Derrida, som også er kommunist, som har sagt at "du har
bare ett språk, og det er ikke ditt eget." altså, skal du kommunisere med
folk, er du nødt til å starte i den andres språk, ellers når du dette
mennesket ikke.
Så mitt problem er for tiden først og fremst Norge, som er vanskelig, nå
når folk går av skaftet i forbindelse med fotball-VM, jeg forsøker å nå
dem, med fotballspråk, uten at jeg kan påstå at jeg er fundamentalt
interessert i fotball. Så Karsten Vedel Johansen, ditt løsrevne sitat og
uttrykket "osv. osv. osv." er i beste fall uttrykk for overfladisk
lesning, så da kan man også lure på hvor grundig du har lest alle de
bøkene du sier du har lest.
Jeg uttrykker meg mye i kunst, dikt, romaner, skuespill, film, og så
videre, ut fra den opplevelse at det ofte ikke er mulig å uttrykke seg på
annen måte.
Men kunst her i vesten er degenerert til å bli framvisning, image, klær,
pynt, som ikke betyr noe, men det er uttrykk for undertrykkelse,
borgerskapets undertrykkelse av nye tanker, av tanker som truer deres
posisjoner og eiendommer.
Det er dette vi på KK-forum har felles, bevissthet om undertrykkinga,
som er til stede hele tiden, bedre kamuflert nå enn før, i
konsumsamfunnet, som er til stede overalt, i pengesamfunnet, i media som
bare er klakkører for makta, som snylter på de som skaper noe, og så
videre, hvor alt nytt og godt blir forsøkt kommersialisert hele tiden,
kommersialismen er det onde.
Så kommersialismen er den store djevel, så der kan jeg alliere meg med
kristne, som snakker om mammon, med folk som Bondevik og slikt, med
muslimer, som skjønner at troen på penger virkelig er det onde.
Kapitalistene har makt over oss bare dersom vi misunner dem deres
penger, deres rikdom, deres staffasje, det gjør altså ikke jeg.
<center>*
</center> Men livet er ikke bare diskusjon på KK-forum, det er meget
rikere, så derfor har jeg en viss interesse nå for fotball-VM, som
frembringer ekstasen, folkefesten, moro, potensiale, prestasjon,
tilnærmet likeverd, fram mot en verden. Alt kan brukes. Folkelige uttrykk
som fotball-VM bør man ikke melde seg ut av, slikt som Solstad og
Michelet og Drillo har forstått.
Nå vet ikke jeg i hvilken grad Drillo er kommunist lenger, men Michelet
er det hvertfall, og redaktør for Klassekampen, så norske kommunisters
interesse for fotball bunner nok i samme grunn som min interesse gjør
det, her fins folket, for tiden, først og fremst den mannlige delen, men
også mer og mer den kvinnelig. Hvorfor betar dette folk så veldig, blant
annet kanskje fordi det skaper en mulighet til å sprenge den firkanta og
straite og kjedelige verden vi lever i, med jobbing 9 til fire for en dum
sjef, og så videre, det er et fristed, for kreativitet og glede og
kommunikasjon.
men at det er slik er litt trist, for fotball er også krig, hooligans,
nasjonalisme, så grunnen til at jeg bragte fotball-VM på bane nå dreier
seg også om den pågående nasjonalismedebatten her, som jeg satte i gang
med min parodiske 17.-mai-tale.
Så det er klart at det fins positiv og negativ nasjonalisme, dette er nå
alle her på KK-forum enig om, og positiv og negativ internasjonalisme. Så
Emil Røyrviks innlegg er meget interessante, men det er et poeng å bli
mer konkret, til vår egen virkelighet, for eksempel på gata i Oslo, noe
ingen her på lenge såvidt jeg kan se har gått inn på, det farlige med å
gå på gata i Oslo, om natta, det farlige i det hele tatt, med mye vold,
som vi må ta opp.
I mitt dikt lanserte jeg noe på fleip tanken om "filleproletariatets
diktatur", fordi kommunister er et hakk bedre enn borgere ved å inkludere
flere i samfunnet, men ikke folk som ikke vil jobbe, slik anarkister
gjør, slik Blitz gjør. Disse utstøtte, som kanskje føler mest, som
drikker, som nekter å jobbe for en kjip sjef, heller går på sosialen, og
er forbanna, nekter noe annet enn det å være seg selv, og leve i
likeverdsforhold.
Nå er det klart at Blitz ikke er veldig bra, så ingen skal få plassert
meg der heller, fundamentalistisk, men den bevegelsen er et opprør mot
arbeidet, mot det undertrykkende ved arbeidet, mot det fremmedgjørende
ved arbeidet slik det finnes i dag, for det fins nesten ingenting nå som
kan kalles fornuftig arbeid.
Du kan si at å kjøre T-banen er fornuftig, gå med posten og slikt, men
dersom det er en undertrykkende struktur på den arbeidsplassen, gidder
ikke jeg å jobbe slike steder. Og det er det.
Så videre, ekteskapet er et annet slikt undertrykkende sted, som hindrer
frihet, nå kommer det moderne mennesket, det selvstendige mennesket, som
ikke trenger faste holdepunkter, det være seg i religion, ideologi,
familie eller nasjon.
Bror Wyller