>Knut Johansen wrote:
> basert på et hjemlig, levende språk er analfabetisme hos en liten, men
> varierende, andel av befolkningen generelt sett en følge av sosiale
forhold
> og ikke noe annet. Når annet påstås, må det betraktes som propaganda for
> helt utenforliggende forhold, samt manglende forståelse av hva
skriftspråk
> er og de problemer som alltid må oppstår i forbindelse med skriftfesting
av
> ethvert språk.
Svar: Husk utgangspunktet. Jeg kommenterte et spørsmål fra en tidligere
bidragsyter om det ikke er slik at noen skriftspråk er vanskeligere å
lære å skrive og lese enn andre, fordi rettskrivningen er så lite lydnær -
eks. engelsk og han-kinesisk. Med spissformuleringen *sosial* mener jeg
*ikke-språklig*, *ikke-rettskrivningsmessig*. Skal jeg antyde litt mer om
hva jeg har i tankene, kan jeg si at hvis det er flere enn normalt i et
samfunn av den typen vi har i England, Spania eller USA, som blir
analfabeter, skyldes det skolen, som en del av samfunnet, i vekselvirkning
med andre samfunnsmessige forhold, ikke lykkes med å overbevise visse
grupper av unger om at det er noen vits i å lære å skrive og lese. (Husk at
jeg snakker om et hjemlig, nålevende språk, morsmål altså.) Selve det
systemet skriftspråket er bygd opp etter - om det er såkalt lydnært eller
ikke, bygger på alfabeter av det en eller det annet slag eller andre
skriftsystemer, som kinesisk, spiller generelt sett ingen rolle.
Man kan selvfølgelig tenke seg at et skriftspråk kommer i en dyp krise,
fordi det talte språket har forandret seg dyptgripende siden det
opprinnelig ble skriftfestet. Det vil da etter en viss periode med kamp,
bli erstattet med et nytt system. Problemene med det engelske - eller
franske - skriftspråket er ikke kritiske på en slik måte. De fungerer
fremragende. Det gjør - i all hovedsak - også det kinesiske. Jeg vil anta
at kinesiske barn lærer å lese og skrive til en viss grad på en annen måte,
med andre teknikker, enn våre barn lærer norsk. Det bør vel ikke forundre
noen, da systemet er ganske annerledes.
Dysleksi er en foreteelse av en annen art, og på det problemnivået jeg
beveger meg, synes jeg ikke det sier noe fra eller til. (I andre
sammenhenger kan det sikkert fortelle oss mye - ikke minst om de kognitive
prosessene som ligger til grunn for lesning/skrivning, altså hvilke
funksjoner som er inne i bildet!)
>Det neste jeg lurer p=8C er hvorvidt du tenker p=8C begynneroppl=BEring
eller
>en fullstendig ny lydn=BEr rettskrivning.
>N=8Cr det gjelder begynneroppl=BEring har man pr=BFvd ut morsm=8Clsbasert
>oppl=BEring med meget gode resultater.
>Sveits har innf=BFrt leseb=BFker p=8C de forskjellige spr=8Cks
>dialekter.Problemer vedr=BFrende skriftspr=8Cket er f=8C i dette landet.
>Her hjemme har man pr=BFvd ut morsm=8Clsbasert oppl=BEring i sammen med
>bruk av LTG ( lesing p=8C talens grunn) og prosessorientert skriving.
>Unger som har l=BErt =8C lese og skrive etter denne metodikken
(analyttisk),
>vil f=8C et godt forhold til skriftspr=8Cket.
>Sj=BFlsagt finnes det barn som trenger en vektlegging p=8C den
>lydsammentrekkende (syntetiske) metoden.
>Hva som er best for det enkelte barn, er avhengig av barnets sterkeste
>sanseside eller perseptuelle fortrinn. Den analyttiske metoden krever
>styrke visuelt og den syntetiske metoden krever en god auditiv
>persepsjons evne.
Utvilsomt et interessant tema - men det berører ikke min problemstilling.
Slik Kai Bråthen fremstiller saken her, ser det ut til at dette bare er en
opplæringsteknikk som - presumptivt? - skal gjøre det lettere for ungene å
lære det som er målet, nemlig å lese og skrive etter det nasjonalt
konvensjonelle skriftsystemet, slik det nå en gang er.
Knut Johansen
kjoh@riksnett.no