Kommunister har siden de begynte, prøvd å få folk i tale. ml-tida i Norge
dreide seg om sjølproletarisering, for å få kontakt med vanlige
arbeidsfolk, lære av dem, det avfødte slikt som Michelets og Solstads
fotballinteresse, regner jeg med, noe som er meget morsomt, og Solstad er
også en god fotballkommentator. Michelet ikke så interessant, synes jeg,
for mye macho. Men også dette kan forstås, som forsøk på kommunikasjon
med folk. Nå har Klassekampen sportskommentarer og sjakkspalte. Ingen vil
påstå at sjakk og fotball har noe med kommunisme å gjøre, men folk driver
med det og er levende interesserte i det.
Så man må møte folk der de <underline>er</underline>.
<center>*
</center> Så Trond, Andresen, det dreier seg om at alle må gjøre det,
privat og offentlig, min innfallsport til KK-forum var et teaterstykke
jeg lagde første mai om arbeiderbevegelsens historie, som fikk ros av
Sigurd Lydersen, som jeg ble kjent med da, for han så det, jeg snakka med
ham etterpå, så begyte jeg å skrive, for å kommunisere, med hver og en av
dere, og med potensielle lesere. Hva er Norge.
Norge er:
1. pottitt.
Dumme mennesker, som ikke hører på hva du sier, som for eksempel Jostein
Laugaland her, som ikke går av veien for å vri seg unna ethvert angrep,
enhver dristig påstand, enhver meningsytring, han tolker alt i verste
mening og skal få seg et frifant-stempel, et frifant-image, noe det er
tradisjoner for her i Norge, det må være noe han driver med for å sjekke
damer.
På dette er han for all del ikke alene, det er en rekke nordmenn som er
slik, se bare på T-banen, folk du kan komme i snakk med, se bare på
arbeidsplasser i Norge, folk er helt forstokka, ikke mulige å rikke,
mener nå sitt, og så videre, tror de veit det meste, er ikke mulig å
belære, har danna seg en mening en gang i ungdommen, som de liksom "står
på", som er blitt deres livssyn, omtrent, nesten religion, derfor
tregheten i befolkningen nå, for faen! Arbeiderpartiet får flest stemmer
her i landet fortsatt, fordi folk ikke ser virkeligheten, er blitt kjøpt
opp av dette partiet med bedre boliger og noen fritidsmuligheter med
sydenreiser og pizza og tv og slikt, slik at de holder kjeft og ikke
utfordrer makta. De stemmer på Arbeiderpartiet av pur takknemlighet, så
dette med "takknemlighet" er en del av den norske husmannsånden, som er
gammel, at man skal stå med lua i handa overfor "øvrigheta". Og så
videre. Dette kan vi ikke akseptere, dette er reaksjonært.
Men den norske staheten ga også nei til EU, så den kan brukes, sikkert
også kommuniseres med, men det er et meget langvarig prosjekt, må man
regne med.
2. moderne nerder.
Per Bakke, doktor i sosiologi, har skrevet mye om det moderne
"informasjonssamfunnet", som man snakker om, noe jeg selv heller vil
kalle "desinformasjonssamfunnet", hvor folk tror det dreier seg om å
"holde seg informert", noe som bare er noe tull, selvfølgelig, for hva
lar de seg informere om, jo alt mulig vrøvl, som Nazneen Khans leppestift
og lignende deiligheter.
Hva er en nerd. Jo, en person som vet mye, men som ikke kan snakke med
folk, utenom de som har lest de samme bøkene som han hun, eller driver
med nøyaktig det samme. Fagidioter.
P.t. Blindern, her fins nesten bare nerder, rennessansemennesket, som
vet litt om alt, har spennende synspunkter på alt, nye syspunkter på alt,
fins det få av, det fins noen blant kunstnere, men ikke mye blant
filosofer og intellektuelle, som først og fremst er beleste, noe som har
blitt en tvangstrøye, de kan snakke om mye greier, som Thomas Hylland
Eriksen, men det er bare lest, ikke levd.
Moderne nerder. Ungdommen er stort sett noen nerder, kan mye, vil gjerne
styre verden via datamaskinene, det blir en lek på gutterommet, for ikke
å si roterommet, så får man slike konstruksjoner som "EU", som det var
fantastisk at vi klarte å holde oss utenom, der de snakker om at de er
"aktører" i økonomien og slikt, men sjelden går ut for å snakke med folk,
der de styrer verden via børser i Tokio og Rio og Los Angeles og New York
og Brüssel og jeg vet ikke hva, får et klammere og klammere grep om
verden, bruker penga de får inn til tull og tøys som speedbåt og Røkke og
Fanden og hans oldemor, noe tabloidpressen fremstiller som "moro".
Nei, dette er ille. Men nerdene kan nås, jeg har strevd vilt med dette
selv, forsøkte tidlig å få en i tale, Sveinung Tengelsen, tidlig norsk
datanerd, på Kampen Verksted, så flere, så snakker jeg om dette
kunstnerisk, har akkurat skrevet en novelle som handler om en nerds
selvmord, for nerder er stort sett ute etter en ting, nemlig å sjekke
damer, noe så inni hælvete også, for de erkjenner deres svakhet, at
datanerditeten deres har gjort dem ute av stand til å bruke et vanlig
dagligspråk når de snakker med folk, de har fjernet seg fra grasrota og
det folkelige, hør bare på datasamtaler på kafé, hvor ståpikken oser av
svette tredveåringer som har fått seg feit jobb som datakonsulent, nei,
de klarer seg virkelig ikke uten dame, noen av dem, la oss erte dem hele
tiden.
3. "Vanlige folk"
Jo, de fins de også, med sunn skepsis til alt nymotens, som tenker, som
har begge beina på jorda, men kvier seg for å bli revolusjonære, gjerne
med bra inntekt, grei nok, som de sier, som snakker med likesinnede på
kjøpesentrene i Oslo om morgenen og leverer tippekupongen og følger med
på fotball bra, men er ikke nerder på dette, er ikke "eksperter", kan tas
på mye greier, sånn ekspertmessig, men de snakker om det meste, som de
har kommet borti, er ikke beleste, men altså folkelige, møter alt nytt
med seg selv. Det er deilig! De blir ikke imponert av noe som helst, så
Dag Solstads roman "Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige" dekker
ikke folk flest, det vil jeg påstå, det dekker bare Ola Pottitt og
nerdene, men ikke det folkelige, som fins, som er levende, deilig, som
jeg møtte mye i nei til EU, fra hele landet, de som ikke lar seg
overkjøre av all den informasjonen som dynges på oss, nei, de som tenker
selv.
Selv står jeg altså i Senterpartiet, av forskjellige grunner, men jeg
regner meg som revolusjonær, men ikke-voldelig, først og fremst, mener at
Karl Marx' analyser av fremmedgjøring og konsumsamfunn holder, for å si
det sånn, forstår den russiske revolusjon, og den kinesiske, men vil være
fri, til å snakke på alle mulige måter med folk, vil ikke utdefinere noen
som helst, det være seg nazister, borgerlige fanatikere, datanerder og
fascister og kristne og satanister, menneskelig sett, for de kan nås de
også. Men til spørsmålet om det var riktig å utelukke nazister fra
KK-forum vil jeg ikke si noe som helst, det er en annen sak, for man må
prøve å få til en fornuftig debatt, det er poenget.
Bror Wyller