(om det fargerike fellesskap:)
> Ideen lyder finfin, bevares. Men framleis vil knapt nokon opplyse
> om kva ideen fullt ut er? Er det eit Mini-FN tufta på
> supernasjonalisme, eller er fellesskapet tufta på norsk kultur med
> personleg ansvar for eigne røtter. Det siste ein sjølvsagt ting
> forresten. Eg har sett slik diskusjon i danske aviser, og sitert
> ein av debattantane, sosilogen Umet Necef. I Norge vert vi
> einsretta av Hylland Eriksen som seier tvert om Necef. Kvifor slik
> einsretting her heime? Kva står dei fargerike SV-ane for? Eg, har
> spurt, men ingen svarer. Veit dei ikkje?. Det trur eg ikkje.
Vel, Jostein. Jeg er ingen partipolitiker, men likevel skal du i korte
trekk få høre om "Alfs utopi":
Alle i samfunnet (hele planeten Jorden) aksepterer at alle mennesker er
mennesker og derfor likeverdige og med de samme rettigheter. Hvor man er
født, hva man heter, hva man tror på, hvor man bor, hvilket språk man
snakker eller hvem man går til sengs med har ingen innflytelse på den
enkeltes rettigheter. Problemer og konflikter som oppstår løses av de
involverte, eller av en nøytral tredje part som alle involverte har tillit
til. Politi, grenser, militærvesen og tollsatser er derfor unødvendig. I
små, selvstyrte enheter samarbeides det om produksjon av primærgoder som
mat, klær og husly. Det er opp til den enkelte enhet selv å avgjøre sin
organisasjonsform.
Så langt utopien. Hva så i dagens samfunn?
Noen har bedre kår enn andre, både hva materielle og åndelige goder
angår. Noen nærmest velter seg i overflod og siteres villig vekk i avisene
når de lirer av seg noen velvalgte ord. Andre lever under forhold som de
færreste av oss er i stand til å forestille seg. Verdens fordeling av mat,
klær og husly er skrikende urettferdig.
Det er ikke rart at enkelte mener en revolusjon må til. Men vi har
tidligere sett at revolusjoner, gjennomført med de edleste hensikter,
ikke har bragt verden nærmere paradiset. Man har snakket om en nødvendig
periode med "proletariatets diktatur" for å hindre et tilbakefall til
tidligere syndige forhold.
Jeg tror årsaken ligger i at en væpnet revolusjon ikke gjør annet enn å
fjerne noen folk fra sine maktposisjoner, for så å erstatte dem med nye.
Skal verden endres, må menneskenes innstilling til fenomenet "makt"
endres. Det oppnår man ved først å revolusjonere seg selv. Man må gjøre
seg i stand til å leve i pakt med drømmene sine, gjøre seg uavhengig av
troen på at noen trengs "for å styre". Det er her alle revolusjoner har
slått feil. Teoriene mangler tro på at menneskene vil det beste, at tvang
er nødvendig for å gjennomføre det gode samfunn. Så lenge de radikale,
endringshungrige mennesker holder fast på sin tro på tvang og maktmidler,
vil verden forbli som den er: voldelig og undertrykkende. La troen på det
gode i mennesket slippe til, og start med deg selv. Verden er det du tror
den er.
Alf Lund