Re: Pluralisme og rasisme
Mathias Bismo (bismo@online.no)
Sat, 23 May 1998 21:27:08 GMT
>
>Eit pluralistisk samfunn høyrest flottare ut enn det er. USA må leva
>opp til normen. Eit slikt samfunn får større ulikskap og meir
>kriminalitet som varemerke. For pluralisme er ein form for
>liberalisme med plural normoppløysing.. Og apropos
>Aftab. I Pakistan må familien i det miste ha trusfeller. I Norge har
>dei truleg ingen.
>
I Pakistan har Aftab trosfeller, men de får ikke lov til å utøve
religionen sin. Slik sett er Norge langt mer pluralistisk, på tross av
vår himmelske regjering. Heller ikke USA er et samfunn som aksepterer
pluralisme. Visst finnes det mange etniske grupper der, men se bare på
resultatene fra slavehandelen og segregeringen og hva det betyr.
Sannheten er at det i USA er WASP-verdier som settes i høysetet. "So
God help me...", "I swear to the Bible..." etc. Det finnes ikke noe
virkelig pluralistisk samfunn i dag. Det nærmeste jeg tror vi kommer,
er Sveits, selv om det også her er problemer, særlig i forhold til
italienerne. Jugoslavia var også et forsøk, men det feilet til de
grader fordi det var innført ovenfra. Plyralisme må komme nedenfra.
>
>Russland høyrer til vestleg kultur i så måte.
>Nasjonalskaldane Tolstoy og Dostovjevski er av dei mest
>kristne forfattar som finst. Dostovjevski si truvedkjenning er
>berømt: "Går sanninga til sist ein veg og Jesus motsett,
>følgjer eg Jesus". Det er kruttstrek tru. Og når det gjeld
>muslimsk kultur så trur eg neppe dei hadde stått mot Hitlers
>antisemittisme, snarare har dei teke over retorikken.
>
Jeg tror ikke muslimene på den tiden ville tatt nazistenes retorikk.
Men det er lett å gjøre det i dag. Simpelthen pga Israels stilling
innenfor vestlige samfunn. Når det gjelder Sovjetunionen, så vil jeg
fortsatt hevde at hæren under 2. verdenskrig ikke var basert på
kristelige verdier.
>
>Det har ikkje eg påstått. Eg har påpeika ein evig kamp mellom
>godt og vondt. Og om vi reknar ytringsfridom og demokrati til det
>gode, har desse vunne fram i vår kultur, og elles ikkje.
>Kommunismen og elitekulturar elles byggjer motsett; på diktatur og
>einsretting.
>
Hva er godt? Hva er ondt? Hvem bestemmer det? I Norge er det klart
definert hva som er godt og ondt. Når muslimske ekstremistgrupper
utfører voldshandlinger, illustreres det med bønn i nyhetene her. Når
kristne ekstremister av typen Børre Knudsen utfører sine
voldshandlinger, illustreres det slett ikke med en norsk gudstjeneste.
Gis det like verdier? Overhodet ikke. Dersom jeg ved et eller annet
merkelig tilfelle skulle konvertere til islam, ville jeg automatisk
bli rammet av dette, selv om slekten min kan spores tilbake til Norge
så lenge noen vet.
>
>Nå brukar mange ordet rasisme ukristisk, og dømet ditt må
>korrigerast. Studieleiar på HiS seier at
>ulike kulturar godtek ikkje avslag på studieopptak. Til
>sist endar det ofte med rasisme-skuldingar. At iraneren
>finn kulturen her annleis enn heime, er noko heilt anna. Det må han
>berre godta.
>
Jeg benekter selvsagt ikke det siste. Men man må se på realiteten -
hvem som utsettes for flest beskyldninger og hvem som har størst
muligheter til å ta igjen.
>
>Er du revolusjonær er det naturleg å bryte ned det som er. "Ein ny
>himmel og ei ny jord". Er ikkje målet så for tusenårsriket?
>
En eller annen danske skrev at "Det nye vokser ud af det gamles
skjød".
>
>Nå ville ikkje eg sitert Benkow. "Guds utvalte folk" står for
>mange hardbalne tankar motsett av det du må naturleg meine om
>dette.
>
Det er vel uvesentlig hvilken Gud Benkow tror på. Støtter du utsagnet
hans, og hvorfor (ikke)?
---
Mathias