Indonesia rakner

Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Tue, 19 May 1998 10:53:50 +0200

Indonesia står på hodet. folket setter fyr på landet og president Suharto
er rådvill. Hva gjør han for å dempe gemyttene? Jo, han senker bensinprisene.

Dette er borgerlig logikk på sitt mest grelle: mennesket som konsument,
ikke som skapende sansende, politisk individ. Det er den samme logikken som
Gudmund Hernes ga uttrykk for i sitt bidrag til NSU`s 60 års jubileumskrift
for et par år siden. Her forklarte han den politiske passiviteten blant
dagens studenter med at våre bestforeldre har så mye på bok at arven er
sikret. Altså; politikk er lik brødkrav, hverken mer eller mindre, og når
folket er sinna så er det penger de vil ha, følgelig senker man bensinprisene.

Dette mine venner er et eksempel på den borgerlige, kapitalistiske
overbygning som har til hensikt å legitimere en borgerlig, kapitalistisk
samfunnsorden. Men som Marx og Engels allerede for 150 år siden påpekte så
renner tiden ut for denne samfunnsordningen, de borgerlige kapitalistene
blir ute av stand til å forstå hva det er som driver det moderne samfunnet
og dermed ute av stand til å takle det som skjer og samfunnsordningen
legges i grus.

Men hvorfor finner denne utviklingen sted akkurat i dag, hvorfor har
Suharto kunnet regjere på falske, borgerlig-kapitalistiske premisser de
siste 35 år? Jeg tror svaret på dette ligger i den kalde krigen. Med det
20. århundrets blokkdeling av verden, i en kapitalistisk og en sosialistisk
del, så ble den reelt eksisterende sosialismen i verdens kapitalistiske
hjørner aktivt brukt for å demme opp for en sosialistisk utvikling der.
Kapitalen kontrollerte media og skoleverk og skapte et skremmebilde av
sosialismen som ble en viktig del av den senkapitalistiske overbygning.

Går man inn i sovjetiske kilder så forstår man at sosialistiske
intellektuelle i de sosialistiske landene var fullt ut klar over dette
spillet og studerte løpende utviklingen i den senborgerlige overbygningen.
Mengder av bøker ble gitt ut rundt temaet, med talende titler som "Analyse
av en rystet bevissthet" o.l.

Det sovjetiske kommunistpartiet var heller ingen forstokket monolitt, inne
i sin egen verden med et paranoid fiendebilde. Det var gjennomsyret av
Lenins ide om en fredelig sameksistens og korrigerte løpende politikken i
nært samarbeid med de fremste sosialistiske forskningsmiljø i landet. Sånn
sett er det grunn til å tro at SUKP innså nødvendigheten av å gjøre slutt
på blokktenkningen og på den måten rokke skjebnesvangert ved den
senborgerlige overbygningen ved at sosialismen kunne fremstå uavhengig av å
bli assosiert med en såkalt totalitær stat.

Selv om Sovjetunionen oppløsning har ført til en ganske dyptgripende
økonomisk krise i det tidligere Sovjetunionen, så er den vellykket i
forhold til sitt politiske siktemål. Sovjetunionen oppløsning har brakt
rystninger over hele verden, og gjort det vanskeligere for Herneser og
Suhartoer å legitimere sin virksomhet med enkle borgelige reduksjonistiske
stereotyper.
Forstå det den som kan.

vennlig hilsen Sigurd Lydersen