Ord, Kjell Moen, ord! Prøv å forstå min situasjon. Jeg har alltid vært et
samfunnsengasjert menneske på leting etter noe holdbart i samfunnet. Vi
grunnla Namdal Natur og Ungdom som brakte oss til Russland, og jeg kjente
suget og ble nysgjerrig. Derfor oppholdte jeg meg ett år på
norsk-hviterussisk folkehøgskole i Minsk og vandret rundt i Minsk gater og
spekulerte og funderte. Siden fortsatte jeg disse spekulasjonene ved
universitetet, hvor det var mye jeg reagerte på.
I forfjor høst gikk det med ett opp for meg da jeg satt og bladde gjennom
avisene på det offentlige biblioteket i Bergen, at NKP is it! Og siden den
gang har jeg skrevet hyppig for Friheten og meldt meg inn i partiet for å
forklare dere hvorfor. Nå synes jeg at jeg har greid å øve en viss
innflytelse på partiet, Bjørn Pettersens kritikk av Tharald Braathen
Ellingsens 1. maiappell i Drammen i Friheten 15. mai f.eks. representerer
det samme som jeg står for. Så jeg er ikke alene i partiet.
Det virker som om NKP`ere er klokere jo gamlere de er, det har noe å gjøre
med, tror jeg, at forholdene i Norge har blitt råere og hardere under den
kalde krigen, og at de som gikk inn i partiet i fredsrusen etter 2.
verdenskrig opplevde en helt annen venstreside enn de som ble aktive under
jappetida på 80-tallet. Derfor opplever jeg på møter i NKP at de yngste
representerer en hardcore linje som jeg synes er stupid og destruktiv, mens
de eldste er vennlige og forståelsesfulle og oppfordrer meg til å ta ordet
og sette de yngre på plass når de blir for hatske og fiendtlige.
Jeg anser derfor Kjell Moen og de andre NKU`ernes nykker,
antiintellektualisme, paranoide holdning og rigide demokratisk sentralisme
som et produkt av den kalde krigens ødeleggende virkning på de vestlige
samfunn, og vil iherdig fortsette med å bøte på disse sårene ved å få det
onde frem i lyset, slik at trollet sprekker.
>Vel tilbake til politikken, mener du virkelig ikke at den politiske kampen
>står mellom hvem som skal eie produksjonsmidlene, eller utrykker du deg
>bare uklart? Den drivende ideen innenfor marxist-leninismen er at
>forholdet, hvem som har eiendomsretten til produksjonmidlene er selve
>samfunnets basis, alle andre forhold i samfunnet må forståes på bakgrunn av
>denne basisen. Og derav kommer det at for å gjennomføre virkelige endringer
>i samfunnets overbygning må det skje endringer i basis. Har du forlatt
>teorien om basis og overbygning? Isåfall kan det være interessant å få høre
>begrunnelsen på det! og isåfall faller ikke da hele grunnlaget for
>marxist-leninismen fra hverandre om den teorien ikke skulle være sann?
Jeg leste det du skrev om basis og overbygning i Ungkommunist. Dette er en
alment kjent side ved Marx` teori, den historiske materialismen. Men ser du
ikke, Kjell Moen, at denne måten å framstille verden på, som om Norges
utvikling som et progressivt samfunn avhenger av at produksjonsmidlene
først nasjonaliseres, også har en sterkt passiviserende og
ansvarsfraskrivende funksjon. NKP som politisk parti trenger større
oppslutning. Idag havner det i skyggen av RV og de færreste tar partiet på
alvor og levner det noen sjanse. Men innad i NKP innbiller man seg at man
er et parti i vekst, og er ikke så veldig opptatt av hvordan man skal bli
mer attraktiv slik at nye krefter fatter interesse for partiet og hjelper
til med å få fart på hjulene.
For meg som nyankommet medlem med klare ideer om hva det er som gjør
partiet til det desidert mest interessante i dagens Norge, blir denne
interne partikulturen utålelig. Den er lukket inne i sin egen verden, med
fokus på basis og ingen forståelse for at et kommunistparti må ha en
levende filosofisk-politisk debatt, utgjøre en intellektuell elite i det
landet det virker i, være tilstede i alle fora og sette fart i folk.
Hvordan blir dette mulig hvis NKP`s eneste mål er å innføre proletariatets
klassiske diktatur i Norge? Da stiller man seg fullstendig på siden av
dagens norske samfunn og må forkaste alt som kapitalens narrespill. Isteden
burde NKP ha mot til å vise det norske samfunnet respekt og kjærlighet,
slik Martin Nag gjør i sine ukentlige bidrag til Friheten, jobbe med
samfunnet, jevnt og trutt, føle det på pulsen, og få podet inn litt fornuft
her og der når sjansen bød seg, slik som vi gjør her og nå på KK-forum.
Og dette betyr ikke å forkaste den historiske materialismen, men å ta høyde
for at et samfunn ikke består av roboter, men av levende, tenkende
individer med fantasi og følelser og nerver. Å drive ekte kommunistisk
politikk har på denne måten klare likhetstrekk med det å forføre en dame.
Etter dreieboka er det selvfølgelig rå sex vi er ute etter, men for å oppnå
dette nytter det ikke å bare stille seg opp for henne, uflidd og skitten,
og erklære at det er sex man skal ha. Nei, da må man vaske seg, ta på litt
godlukt, gre seg og pynte seg, også spankulere rundt på det mest
sjarmerende vis og gjøre seg så interessant som mulig. Forstår man dette så
er det meste mulig.
>Du svarer meg at det finnes både positive og negative trekk med utviklingen
>i Russland etter Sovjets fall. Det er et ordtak som sier at ingenting er så
>galt at det ikke er godt for noe. Det jeg var mer interessert i å høre var
>om du synes det positive oppveier det negative. Slike aveiinger må det være
>mulig å gjøre ellers så ville enn jo ende opp med ikke å kunne ta stilling
>til noe som helst. Du nevner som et positivt trekk at Russland ble frigjort
>fra stalinismen, la meg som et tankeeksperiment akseptere det som en
>sannhet, for jeg må innrømme at jeg har ikke kunnskap nok til å vurdere den
>påstanden som sann eller ikke. Mitt forhold til stalinismen er at den var
>inhuman og satte dermed begrensninger for den sosialistiske utviklingen i
>den unge Sovjetstaten, men stalinismen var effektiv når det gjaldt å holde
>på de landevinningene som oktoberrevolusjonen allerede hadde gjort, imot
>kontrarevolusjonen. Men skulle sosialismen som prosess videreutvikles i
>Sovjetunionen så måtte stalinismen bort. - som et apropos vil jeg minne deg
>på ditt utsagn i artikkelen "fult forsvar til Sovjet" at du tok til orde
>for at massemyrderiene under moskvaprosessene var nødvendige for å drive
>den sosialistiske prosessen videre. Det blir snudd helt på hodet, den
>sosialistiske prosessen drives framover av positive stimuli, massemyrderier
>er IKKE en slik positiv stimuli. En del derimot hevder at moskvaprosessene
>eller i allefall endel av oppgjørene mot noen av de tiltalte under
>moskvaprosessene var rettet mot reele forrædere av landet, og at det var
>nødvendig å uskadeliggjøre disse før den uungåelige krigen mot nazityskland
>kom. Det er argumentasjon som det er mulig å se fornuft i, men aldri at
>moskvaprosessene drev sosialismen som prosess videre. Vel tilbake til
>stalinismen. Jeg er helt enig i at den måtte vekk, men jeg kan ikke forstå
>at det dermed måtte være nødvendig å kaste Sovjetunionen ut i det helvetet
>det i dag er. Du sier at Ligatsjov ønsker å godta litt stalinisme for å ha
>til smør på brødet. Jeg kjenner ikke Ligatsjov selvfølgelig, men jeg kan
>ikke tro at han er så enkel at han tror at sosial trygghet og rettferdighet
>bare kan oppnås hvis en har litt stalinisme. Desverre er det en hel del
>andre i Russland som tror det, og vi kan i dag se at Stalinnostalgien får
>en renessanse blant Russiske arbeidere. Så det som kan bli enden på det
>hele er at stalinismen til sjuende og sist kommer tilbake for fult i
>Russland takket være Sovjets fall som da visstnok skulle rydde den siste
>flik av stalinismen unna en gang for alle.
Først Kjell Moen så har jeg ikke argumentert for at massemyrderiene under
Stalin var nødvendige. Men jeg mener det er to forskjellige ting å forkaste
disse myrderiene og å forkaste Sovjeunionen, som endel har tendens til. Det
er jeg dessuten slettes ikke alene om å mene. Hvorfor skal jeg veie
positive sider ved utviklingen i dagens Russland opp mot de negative?
Hvilken forskjell gjør det om du eller jeg mener at dagens utvikling er
negativ eller positiv, er det vår jobb å dele ut slike karakteristikker?
Jeg forsøker å forstå dagens utvikling, og da er det mindre relevant hva
jeg synes om den. Jeg registrerer at det hele tiden siden Stalins død i
Sovjetunionen har vært en kontinuerligbevegelse bort fra den ensrettingen
som Stalin representerte. Stalins ensretting var imidlertid delvis motivert
ut ifra pedagogiske hensyn, under Stalin ble marxismen-leninismen
popularisert, den ble et samtaleemne blant vanlige folk, og da måtte den
fremstilles i sin vulgære form, slik du fremstiller den i dag Kjell Moen.
Men ved de høyere sovjetiske lære,-og forsknigsinstitusjonene kunne man jo
ikke bli hengene fast i en rigid oppfatning av basis og overbygning, de
måtte følge Marx, Engels og Lenins formaninger om å utvikle det
materialistiske forståelsesredskapet videre, bruke det på alle
vitenskapsområder, ikke minst moderne fysikk med sitt enorme
abstraksjonsnivå.
Slik løste Sovjetunionen seg sakte, men sikkert opp i filosofiske
funderinger, inntil denne utviklingen nådde toppen av SUKP og det store
hamskiftet kom. Jeg ser ingen tragedie i denne utviklingen, riktignok
sliter det tidligere Sovjetunionen med endel overgangsproblemer, men disse
er vel og merke overgansproblemer og ikke slik Hans Wilhelm Steinfeldt
ynder å fremstille det uttrykk for en livsfarlig apokalypse uten utgang.
Denne sterke følelsen av tragedie er det vi som skaper, vi som har stilt
oss utenfor denne utviklinga og egentlig ikke har den ringeste peil på hva
det egnetlig er som foregår. Beklager Kjell Moen, men jeg vil ikke komme
til å starte noe nytt parti. Jeg er og blir NKP`er uansett hva dere måtte
inbille dere.
>Hilsen Kjell Moen
>Hilsen
>Kjell Moen
vennlig hilsen Sigurd Lydersen