Det er nemlig ikke sånn at man nødvendigvis er rasehater fordi man
kaller seg nasjonalist - det har jo Trond Andresen og hans partifeller
brukt lang tid på å forklare - så derfor kan jeg ikke hjelpe Trond
Andresen med eksempler på at Anne Enger Lahnstein skal ha trådd over
grensa i siste EU-kamp. Såvidt jeg kan huske var det veldig få som
trampet over streken og blandet sammen nei til EU med rasisme. Ingen jeg
kjenner er så vulgær at han/hun har slike synspunkter på nasjonalister.
Så stiller Trond Andresen en del spørsmål - bare retoriske lurespørsmål,
som han, med minimal innsats ville ha funnet ut svarene på, selv:
1) Det var riktig av Lenin å tilby Finland nasjonal selvstendighet. På
samme vis som det var riktig av ham å gjøre det samme i forhold til alle
de andre statene som hadde vært undertrykt av Tsar-Russland. Derimot er
det en overdrivelse å si at dette var et kjempestort gode for
arbeiderklassen. Den finske staten ble grunnlagt på nedslakting av
arbeidere - de røde var for svake til å gripe makten der.
2) Så sier Trond Andresen: "Og radikale arbeidsfolk skjønner utmerka
godt- i motsetning til IS - at det går an å gi solidarisk støtte til
f.eks. havnearbeiderne i Liverpool uten at du først har inngått i en
union med Storbritannia". Wow! Du har fulgt mer med i utviklinga i IS
enn det jeg selv har, tyder det på, for her har du fått med deg noe som
har gått meg hus forbi. IS har drevet et aktivt streikestøttearbeid for
Liverpool Dockers i lang, lang tid, f.eks. 1. mai 1997 fikk vi høre
apell fra en av dem og vi samlet inn penger. Men det er litt verre med
insuinasjonen om at IS er for at vi absolutt må gå inn i EU for å drive
støttearbeid - IS har aldri vært for norsk EU-medlemskap. Så vi er, som
andre radikale arbeidere, fullstendig klar over at det går an å drive
internasjonal solidaritet uten å være medlem av det landet vi driver
solidaritet med. Fy, deg Andresen, dette burde du vite bedre.
3) Så var det dette med nærhet til avgjørelsene og sjansen for at det er
lettere å påvirke her i landet, enn f. eks. i Brüssel. Joda, her hersker
det en viss uenighet. Det er for tidlig å si om det var feil å stille de
parolene - derfor lar jeg det også ligge. Annet enn at jeg selvsagt
mener at det er lettere å kjempe mot nedleggelser av f.eks. sjukehus når
avgjørelsen blir tatt lokalt. Vis meg den IS'er som mener noe annet,
Trond Andresen!
Noen ny EU-debatt har jeg ikke tenkt meg oppi nå! Vi er utenfor EU og
det har jeg gitt mitt bidrag til.
4) Så er det det vanlige tullet: "De feier også under teppet den stolte
internasjonalistiske tradisjon med at arbeidere og undertrykte verden
over støtter kampen for nasjonal frigjøring mot imperialismen. Men Kvist
burde kanskje i stedet gi Castro et tips om at Cuba bør gjøre som Puerto
Rico, bli en de facto del av USA, og så kan Cubanske arbeidere kjempe
for revolusjon i det utvida USA sammen med den amerikanske
arbeiderklassen?" Ja, jøss, du følger med Trond Andresen, denne parodien
på logikk hører ingen sted hjemme: Helt unødvendig og veldig barnslig av
deg!
IS har selvfølgelig ingen illusjoner om tilstanden på Cuba - men vi har
alltid støttet Cuba mot USA og, selvsagt, fordømt blokaden av øya. Det
tilhører barnelærdommene, Trond Andresen burde ha visst dette også hvis
han hadde giddet å lett.
Vel. I en litt mer alvorlig tone. Regler av Trond Andresens type er
sånne ting som jeg normalt sett ikke gidder å svare på, kanskje mest
fordi det ikke kommer noe mer godt ut av dem. Det synes som om Trond
Andresen først og fremst var ute etter å befeste gamle myter og spre
usannheter om IS (insinuere at vi er fror EU, at vi ikke driver
solidaritetsarbeid, at vi ikke støtter nasjonal frigjøring).
Det var riktignok en sak som Trond Andresen tok opp og som jeg setter
mer pris på: "Men hva *sa* de svenske (var de for Norges rett til egen
statsdannelse?), og hva *sa* de norske om dette, Kvist? De må jo ha
hatt en agitasjon rundt dette?"
I motsetning hva Trond Andresen tror var ikke dette en bevisst at det
ikke sto noe om hva sosialistene mente om unionsspørsmålet. Det er jo et
spennende kapittel i norsk historie - som jeg ikke har viet like stor
oppmerksomhet som 17. mai - men som jeg kanskje får tid til å se på i
sommer. Etter det kan sikkert detaljrikdommen fra min side bli bedre
(med påfølgende fare for å bli kalt "frimerkesamler" av mine
kammmmerater i IS). Foreløpig kan jeg ikke se at jeg noengang har hevdet
at norske og svenske sosialister var for fortsatt union ved disse 17.
mai markeringene. I 1896 heter det derimot:
"Venstre fordrer selvstendighet idadtil, men nedbeder samtidig
velsignelse over union og kongedømme. Union og kongedømme, disse
aarsager til saa meget vondt, vil man ikke afskaffe; men kun tæmme til
at holde sig inden visse grænser, tæmme ved hjælp af krigsrustninger.
Union og kongedømme skal faa lov at eksistere paa bekostning av folkets
udarmelse. Det er venstres politik, det er strid, militarisme, økonomisk
elendighed og dermed politisk magtesløshed."
Det som kanskje er vanskelig å svelge er at sosialistene faktisk
prioriterte stemmeretten foran å styrke sitt eget nasjonale borgerskap.
Såvidt jeg kan bedømme var klassebevisste norske og svenske arbeidere
enige om at unionen burde oppløses. (Såvidt jeg husker nå, jeg har ikke
kilden framfor meg, så agiterte sosialistene i Norge og Sverige for å
oppløse unionen, det ble til og med foretatt agitasjonsturer til
Sverige. Men den virkelige kampen i 1905 sto rundt kongevalget, og der
var sosialistene mildets talt forbannet...)
Det jeg ikke visste var at jeg var et offer for et trotskistisk IS -
komplott når jeg ikke understreket det godt nok. Men takk til Trond
Andresen for at han oppklarte det for meg. Jeg skal huske på å si noe om
det hele tiden når jeg heretter snakker om arbeiderklassens tradisjoner
på 17. mai.
Kjetil Kvist