Mens nazistene planlegger nye offensiver i forkant av 17.mai, finner
Magnus Marsdal grunn til å hevde at ei virkelig venstreside må "stri
kompromisslaust for demokratiske rettar når staten vil innskrenke dei.
Forbod mot meiningar er Stalin og sosialdemokratiet sin tradisjon, ikkje
vår" (KK "I Fokus" 15.mai).
Den umiddelbare foranledning til Marsdals bekymring var Oslo RVs krav om
forbud mot bruk av nazisymboler. Men han har lenge vært en av de nye
"trendsetterne" som vil at venstresida skal gå liberalerne i næringa som
konsekvent forsvarer av retten til en hvilken som helst mening så lenge
den ikke omsettes i handling.
I det borgerlige frihetsbegrepet inngår et tilsynelatende skarpt skille
mellom politikk og juss, mellom meninger og handlinger. Enhver
meningsytring er i denne sammenhengen legitim, uansett dens karakter,
inntil den måtte bli omsatt i handling. Derfor er Marsdal villig til å
kjeppjage nazister i det øyeblikk de går til fysisk angrep. Men i
mellomtida skal de fritt få lov til å forberede sine angrep gjennom sin
demokratiske rett til å mene og mobilisere støttespillere for disse
meningene. Og dette må følgelig venstresida forsvare hvis den skal være
kompromissløst demokratisk.
Med sin argumentasjon reduserer Marsdal ikke bare nazismen til en
ideologi på linje med alle andre ideretninger; han presterer å snu
virkeligheten på hodet ved å sette kommunister (og sosialdemokrater!) på
tiltalebenken som ytringsfrihetens fremste fiender. Det er uhyrlig og
ufattelig. Framfor alt er det tragisk dersom dette skal være
venstresidas "nye vinder".
Den historiske revisjonismen har åpenbart hatt sin virkning langt forbi
Dagbladet og Hans Fredrik Dahl. Etter fascismens nederlag for femti år
sia var verden samstemt i at fascisme og nazisme var og er kriminelle
ideologier. For få år tilbake var dette en innlysende selvfølgelighet
for nordmenn flest, og i hvert fall for alle progressive krefter. Alle
forsto at utryddelsen av jøder, kommunister, sigøynere, slavere osv.
ikke bare var uakseptable HANDLINGER, de var handlinger klart inspirert
og motivert ut ifra EN FORBRYTERSK IDEOLOGI. Derfor ble naziledere og
ideologer som Hess, Göring og andre tiltalt og dømt under
Nürnberg-prosessen, ikke fordi disse i egen person sparket jødene inn i
gasskamrene. De ovennevnte begrenset seg til det Marsdal formodentlig
vil kalle meningsytringer.
Jeg tror en hel verden ville vært det tyske folk takknemlige dersom det
i tide hadde satt en stopper for den hitlerske "meningsfriheten". Også
det norske folket.
Nazistenes mål når de spiller "martyrer" er nettopp å få aksept for at
den ideologien de står for er en "likeverdig" aktør på den ideologiske
arena. I disse tider får de hjelp, ikke bare fra den ekstreme høyresida,
men også fra mer uventa hold. Det er utillatelig naivt å forlange
ytringsfrihet for nazistene under påskudd av at dette er en forutsetning
for å slåss mot "det avskyelige innholdet i nazismen".
Dette avskyelige innholdet er kjent og dokumentert i tusenvis av bøker,
på filmer og lydbånd. Enhver kan enkelt skaffe seg denne kunnskapen. Det
er med andre ord ingen som helst grunn til å gi nazistene anledning til
å manifestere sin kriminelle ideologi ytterligere. Det har i så fall
absolutt ingenting med kompromissløst forsvar av demokratiske
rettigheter å gjøre. Hvorfor? Fordi enhver "demokratisk innrømmelse" til
nazistene har som umiddelbar og direkte konsekvens tilsvarende
innskrenking av ytringsfriheten til innvandrere, progressive og
demokrater.
Vanskeligere er det ikke.
Jan R Steinholt