Ellers raser Lydersen over at jeg setter spørsmålstegn ved om
Sovjetunionen var marxistisk-leninistisk. Selvsagt gjør jeg det. Jeg
ikke bare setter spørsmålstegn, men jeg bent ut benekter det.
Marxisme-leninisme er ikke en samfunnsmessig tilstand, men et redskap
i hovedsak utviklet av Marx og Lenin for å forandre samfunnet henimot
en kommunistisk struktur. Men faktisk, som redskap kan det lede til
ulike former. Dersom Lydersen virkelig hevder at marxismen-leninsimen
er lik Sovjetunionen, betyr det at den bare kan være gyldig på et
samfunn som Russland i 1917, noe det i følge Lydersen ikke er, i og
med at han i tidligere innlegg her på forumet har avskaffet
imperialismen som politisk realitet. Ingen samfunn er like, og selv om
man bruker samme redskap, vil man ikke få samme resultat. Du kan ikke
skru inn en rett skrue med stjernetrekker. Det Lydersen ved sin
empirisme gjør, er å si at marxismen-leninismen bare er gyldig på en
type samfunn. Og det er det fritt opp til ham å velge, men da har han
samtidig misforstått hele marxismen-leninismens eksistens. For Lenins
kanskje viktigste teoretiske nyvinning, var imperialisme-teorien og
påpekningen av at en kommunistisk samfunnsomveltning ikke behøver
finne sted i en bestemt type land, slik tradisjonen før Lenin hevdet.
Til slutt merker jeg meg at Lydersen faktisk ikke besvarer spørsmålene
mine. Takke seg til motdebattanter som Anders Ekeland eller Karsten V
Johansen, som i alle fall tar temaet, uansett på hvilken måte de gjør
det. Så spør jeg meg selv, hvorfor i all verden gidder jeg å diskutere
med Lydersen? Vel, erfaring har jo vist at han er umulig å tie ihjel,
så...
--- Mathias