Jeg skal gi deg helt rett i at dagens venstreside bruker tiden og
kreftene ganske ufornuftig. Det har f.eks. i disse dagene gått innlegg
på innlegg på disse forumsidene om nazisters rett til ytringsfrihet, om
forumsidene bør sensureres, om listeadministrators fullmakter og om han
burde vært demokratisk valgt etc. etc. Det er ingen tvil om at
venstresidens lyse hoder kunne brukt tiden og kreftene på ting som hadde
vært mye mer matnyttig og givende enn dette. Men likevel vil jeg gi deg
det råd Sigurd, ha mer respekt for andres arbeid og andre kampformer enn
det ideologiske filosofiske arbeidet som du har valgt deg. Vi har grovt
sett tre arbeidsmåter til rådighet: Det ideologiske arbeidet, det
utenomparlamentariske arbeidet for faglige og sosiale rettigheter, og
det parlamentariske arbeidet. Arbeidsmengden som legges ned på disse
områdene må stå i forhold til hverandre, og vi må bruke enkeltpersonene
der de har størst mulighet etter deres evner til å gjøre en god jobb.
Jeg tror egentlig vi er enige om det?
Du sier at det er en misforståelse at du ser positivt på den sosiale
tragedie som utspiller seg i Russland. For meg blir det da vanskelig å
forstå at du synes utviklingen i Russland ved og etter Sovjetunionens
fall er positivt, - for det har du da flere ganger sagt? Den sosiale
tragedien henger da klart sammen med utviklingen? Jeg skulle gjerne ha
fått en utgreiing på dette fra deg. Du sier Gorbatsjov heller ikke
hyller utviklingen i dagens Russland, men så vidt meg bekjent så har han
da overfor verdens finansgiganter åpent skrytt av at han avskaffet
sosialismen i Russland. Ligatsjev har gjennom flere artikler i Friheten
skrevet om glasnost prosessen (har du lest disse artiklene? de stod før
din tid i NKP). Ligatsjev var i begynnelsen Gorbatsjovs betrodde
medarbeider i glasnost prosjektet. Han beskriver hvordan dette begynte
som et ærlig forsøk på å mykne opp på de byråkratiske forholdene i
Sovjet - gi sosialismen et mer menneskelig ansikt. Han beskriver også
hvordan etterhvert denne prosessen mer og mer gikk i en antisosialistisk
retning, hvordan fremtredende funksjonærer i det kommunistiske partiet
stod fram og i handling avslørte seg som forrædere mot sosialismen. Han
skriver om hvordan det store flertall i kommunistpartiet som var ærlige
sosialister forholdt seg passive og lot seg lure under prosessen, eller
om hvordan folk som han selv ble støtt ut i kulda og fratatt alle sine
verv når de protesterte. Alt dette lot Gorbatsjov skje, kom ikke å
fortelle meg at han da hadde sovjetiske arbeidsfolks beste i tankene.
Men jeg skal innrømme at jeg vet lite, og har ikke satt meg konkret inn
i hva Gorbatsjov og hans Gorbatsjovstiftelse arbeider mot, men jeg er
som du sikkert forstår skeptisk mot en mann med en slik bakgrunn.
Likevel skal jeg love deg at jeg skal lese, hvis du skriver enn mer
utførlig og ikke minst konkret rapport om Gorbatsjovstiftelsens arbeid.
Du skriver om de mulighetene media og massekommunikasjon gir marxist
leninismen, og hvis vi utnytter disse mediene rett så vil vi sette de
reduksjonistiske borgerlige politikerne til veggs. Akk som jeg håper at
du har rett, men jeg tror du er litt for optimistisk der. Nettet gir oss
en mulighet som vi ikke hadde for noen år siden, til å nå ut til folk
med vårt budskap, og ikke minst kan folk nå i større grad enn før
forholde seg til kommunister direkte og ikke gjennom det våre
meningsmotstandere sier om oss. Men likevel har nettet sine
begrensninger. Alt går i lyntempo, folk orker ikke lese mer enn
overskriftene, det er vanskelig å få andre enn de innvidde til å lese de
mer dyptpløyende analysene, noe som sterkt vil lede mot de tendensene
til ensidig innteressevoicing som du advarer mot. Nettet er dessuten
fult av "søppel" det er som å lete etter nåla i høystakken å finne noe
interessant. Dermed er det en stor fare for at vårt budskap drukner.
Situasjonen er som å sammenligne med en episode i den eminente serien
"Javel, statsråd" der statsråden ønsket å få vite om alt som skjedde i
departementet, med den følgen at han ble druknet i et papirhav som det
ble umulig å finne ut av.
Du sier at det opereres med en forestilling om oss og dem, hvor de, når
vi begynner å røre på oss, vil stille oss opp mot veggen og skyte oss,
som om de var hevet over demokratiske spilleregler. Vel det er nå det
som kontrarevolusjonen i alle sammenhenger tidligere har forsøkt - og
ofte lyktest - gjordt når kommunistene har utfordret det bestånde
borgerlige samfunnsbygningen. Du kan da ikke være ukjent med det?
Revolusjonen i Russland og Tyskland, borgerkrigene i Finland og Spania,
Suhartos kupp i Indonesia og Pinochets kupp i Chile, slik kunne jeg
holdt på svært lenge. Historien har gang på gang vist oss at vi kan bli
møtt med makt hvis vi blir for store. Det går ikke å knipe igjen øynene
for det faktumet, det kan få konsekvenser for mange flere enn bare deg!
Så skal en ruste seg til strid? og mene at alt annet enn væpnet
revolusjon er tullprat? Nei, vi skal ikke det, og NKPs linje er å søke
makt gjennom agitasjon, gjennom innflytelse i fagforeningen, og gjennom
parlamentarisk deltakelse. Vi sier samtidig klart ifra at et NKP i
posisjon ikke vil avskaffe parlamentarismen eller å forby borgerlige
partier deres demokratiske rettigheter. Men vi vil aldri glemme at våre
motstandere kanskje ikke godvillig vil godta en slik situasjon - eller i
helle tatt et voksende NKP -, men derimot ta til våpen. Da er det viktig
at det er en situasjon som ikke kommer helt overraskende på oss. Du er
vel enig i det Sigurd?
Vennlig hilsen Kjell Moen