Svar til Sigurd

Ditt navn her (brukernavn@stud.hint.no)
Thu, 14 May 1998 23:28:02 +0200

Jeg vil etter beste emne prøve å svare på Sigurd Lydersens oppfordring i
hans innlegg "Krug drusej proekta" om å svare ham på de tankene han
lufter der. Og ettersom jeg er en riktig "luring" skal jeg gjøre det. Du
tar jo opp som vanlig flere temaer og har flere baller i lufta i ditt
innlegg. Noen er det enkle å si seg enige i f.eks. "Å se at dialog og
opplysning i seg selv har en virkning på verden forutsetter en
materialistisk grunnholdning" Det er jo ganske innlysende når den uten
sammenligning største delen av vår kunnskap kommer ifra kommunikasjon
med andre, så har det en virkning på hvordan verden er. Og for å tilegne
seg kunnskap fra andres erfaringer kreves det at en er åpen for å innse
at det verdensbildet en selv har ikke er fullkomment, altså det du
kaller for et materialistisk grunnsyn - hvis jeg har forstått deg rett.
Videre har jeg forstått deg slik at du synes at venstresiden bruker for
lite tid på å analysere de store trekk i verdensutviklingen - hvordan
kapitalismen utvikler seg og antar nye former for å klare å strekke
grensene for vekst litt til. Du sier at vi bruker for mye tid på
enkeltsaker og merkesaker eller mer presist interresvoicing som du
kaller det. Det kan nok hende du har et poeng der, at det ideologiske
arbeidet bærer preg av at vi ikke helt har klart å følge med i
utviklingen. F.eks har det lenge vært tatt som en sanhet at
statsmonopolkapitalismen var kapitalismens siste stadium, noe som det
definitivt ikke var. Men jeg må få gi deg litt refs Sigurd for at du
undervurderer og forakter det arbeidet andre gjør. Å føre den daglige
kampen for faglige og humanistiske rettigheter, eller mer konkret for å
ta et eksempel, motstanden mot at Gholam familien skal bli katet ut, er
IKKE uviktig arbeide. Disse to arbeidsmåtene må utfylle hverandre og
være likeverdige. Ei venstreside som bare drev med ideologisk arbeide
ville snart ha mistet kontakten med de som de drev sitt arbeide for. Og
det er et viktig poeng du alltid må ha i bakhodet, du driver ikke med
ditt arbeide i arbeiderbevegelsen for din egen del.

Du har stor sans for Gorbatsjov og utviklingen i Russland. Der er vi
svært uenige, og jeg tror at du nettopp har glemt hvem sine interesser
du skal forsvare når du sier at Sovjetunionens fall og utviklingen i
Russland er positiv. Dette begrunner du med at grunnlaget for den kalde
krigen med et var over, og at nå er det mulig for vesten å tillegne seg
det materiale og de tanker som sovjetfilosofene utformet. Eller kanskje
mer riktig, nå er det mulig for vest og øst å føre en dialog. Du tror
vel ikke på ramme vilkår at det er mulig å snakke konsernsjefer,
aksjemeglere, våpenhandlere, etc til å bli sosialister? Jeg synes
faktisk at du noen ganger kan gi inntrykk av det. Men jeg skal gi deg
det at det er mulig at det i dag, eller helst om noen år, vil være
lettere å agitere for et sosialistisk samfunn blant det bredere lag av
folket, som en følge av Sovjetunionens fall (men ha da i bakhodet at det
at den åpne antikommunismen er svakere enn noensinne, har en klar
sammenheng med at de ikke anser oss for å være noen stor trussel for
øyeblikket, og at de dermed kan innrømme oss noen demokratiske
rettigheter). Men for en pris det Sovjetiske folk og befolkingen i
u-land må betale for det. Og det er nettopp derfor jeg aldri kan bli
enig med deg i at Sovjetunionens fall og innføringen av en
korrupsjonsøkonomi i Russland kan være en positiv utvikling. Du er
selvsagt klar over at forventet levealder i Russland har synket med 10
år etter Sovjets fall, synes du det er positivt? En annen faktor er at
Sovjetunionen som en bremseklosse mot USAs imperialisme er forsvunnet.
Det er denne faktoren som har mest å si når vi i dag opplever at de
multinasjonale selskapene løsriver seg i fra enhver nasjonal kontroll,
og samtidig tar over mer og mer av markedet (Hvis du er interessert i å
lese mer om min analyse av dette temaet så kan du lese min artikkel i
Ungkommunist: MAI-avtalen - Kapitalen har intet fedreland) Dermed får
Sovjetunionens fall også vidtrekkende følger for befolkningen i U-land.
At Cuba fikk en hard økonomisk knekk ved Østblokkens bortfall er kanskje
ikke så uventet. Jeg spurte leder i Norsk-Cubansk forening Karl O.
Rikardsen om han kunne gi meg eksempler på spesifikt andre land som også
fikk merke Østblokkens fall hardt. Det var helt umulig å trekke fram
noen land spesielt mente han, det er helt generelt at u-land har fått
merke Østblokkens fall på en negativ måte.

Men så vil vel du innvende at likevel må det da være interessant å høre
hva en som har hatt så stor betydning for vår nære historie har å si om
fremtiden. Det skal jeg være enig med deg i, men jeg tar ikke ens turen
opp til Lofoten fordi. Jeg nøyer meg med å lese dine referater fra
konferansen, vi lever da i dataalderen som du selv har understreket gang
på gang.

Vel, det får være nok for denne gang. Jeg ser ved gjennomlesning at jeg
ikke har vært så flink til å holde meg strengt til de spørsmål du
reiser, men jeg håper du likevel vil finne noen tanker som er
interresante

Med hilsen Kjell Moen, en av Taralds nikkedukker