Nei, "debatten" i vårt samfunn er en enstonig kanonade av reklamer og
belæringer av almuen fra de rike og mektige som allerede har patent på
makten og æren. De andre må uttrykke seg i avkrokene, hvor samtalen følgelig
blir preget av desperasjon og frustrasjon over isolasjonen. I
"offentligheten" hersker den ydmykeste underdanigheten for Brundtland og de
andre "geniale" lederne og de smilende vellykte, som journalistene har til
oppgave å hylle. En gjennomsnittlig norsk avis er i dag like ille som i sin
tid "Fakta om Sovjetuninonen", med smilende og perfekte borgere som
forteller om hvor vellykt allting er. Problemer skyldes bare alle de
upålitelige, gale og forbryterske, som det samtidig på mystisk vis synes å
bli fler og fler av. Samfunnet framtrer i offentligheten som bestående av to
typer mennesker: "vinnerne" og "taperne". "Taperne" rammes av "vinnernes"
likegyldighet, forakt og avsky. Samfunnet er totalitært tilfrosset og
iskaldt, og denne kulden og likegyldigheten kommer på det verste fram i det
rå og grove hykleriet som flommer, når pressen skriver om "lys og varme"
osv. KK-forum o. lign. blir et åndehull for folk som ellers ville være
henvist til å "skrike innover".
Jeg har ikke i mitt etterhvert lange liv opplevd noe mere gjennomført
hyklersk og falsk enn dagens "samfunn", hvor "toleransen" bare eksisterer så
lenge pengene flommer og alle har de rette meningene, men ingen gjør noe.
Alle forarges grenseløst over at India tillater seg det samme som USA er
blitt hyllet for i 50 år, mens tyranniets blodige vold i Indonesia forbigås
med likegyldige skuldertrekk. Bak den åh så tolerante overflaten i MaktNorge
trives slett skjult de holdningene som nazistene viser åpent og karikert
fram. Derfor er de ikke til å få has på. Den sterkt selvfølende eliten i
dagens samfunn mener i ramme alvor at den er uendelig mye mere verd enn vi
alminnelige mennesker. Ergo har den forlatt demokratiet. Å leve i dette
samfunn er for tenkende mennesker forbundet med sterkt nesten fysisk ubehag,
en mere og mere uovervinnelig kjedsomhet, lede og avsky ved hver dag å måtte
åpne avisen og skue en ny porsjon håpløst enstonigt hykleri, løgn og vrøvl.
Vi må ikke lukke de få åndehullene som er for de marginaliserte i et samfunn
som blir mer og mer sykelig opptatt av å gjennomtvinge "det normale" og "den
nødvendige politikk".
Vh. Karsten Johansen