Man bekrefter=A8at vi ikke har ytringsfrihet i dag, når man diskuterer om
nazister skal inkluderes i det "gode selskap" som skal få lov til å benytte
seg av denne.
Min påstand er at det er enklere for nazistene å få framsatt sine rasistiske
budskap enn det er for oss kommunister å få fram vårt revolusjonære i de
store media. Derfor bør vi ikke diskutere nazistenes eventuelle
"rettigheter" innenfor de borgerlige media der vi sjøl har ingen!
I våre små aviser, magasiner og elektroniske debattspalter må vi sjølsagt
fortsette å drive sosialistisk opplysningsvirksomhet, oppmuntre til
konstruktive debatter, presentere de virkelige nyhetene osv. Rasistisk preik
og annet søppel kaster vi sjølsagt ikke bort ressurser på å formidle.
Vi progressive har alt for lenge drivd på med luftige diskusjoner, og latt
vår store styrke splitte opp. På dette forumet f.eks ser det dessverre ut
til at vi på venstresida fortsetter å delta i små betydningsløse kamper
mellom oss, -ulike leires gladiatorer.
Magnus Marsdal sier i sitt innlegg "ytringsfridom" at han er for denne, også
for nazister. Videre kommenterer han mitt forrige innlegg "Nok om
ytringsfrihet", hvor han konkluderer med at slike synspunkter som det jeg
bærer fram der må lukes ut av den marxistiske bevegelse.
For meg virker det som om Marsdal og endel andre som har skrivd om
ytringsfrihet tror at vi kan gå rett fra kapitalisme til kommunisme, eller
at ytringsfriheten kan vedtas (eller kanskje allerede er vedtatt og derfor
gjeldende!). Dette virker lite veloverveid (andre kaller dette anarkistisk
drømmeri).
Jeg håper ikke Marsdal har generelt noe i mot de norske kommunistene , men
jeg tror det var han som redigerte/praktiserte "ytringssiling" i
Klassekampens "På teppe"-spalte i november 97. Etter NKUs 45.Ordinære
Landsmøte sendte vi da inn endel uttalelser til Klassekampen. Disse ble ikke
trykt i sin helhet men i utdragsform med spydige kommentarer i "På
teppet"-spalta.
På denne sida teoretiserer han om ytringsfrihet. Hva med hans egen praksis?
Vår hovedutfordring som progressive er å benytte oss av de spillerom
makthaverne har bevilget oss i dag: vi kan gi ut våre egne publikasjoner og
hadde vi vært sterkere kunne vi starte egne radio- og TV-kanaler. Vi kunne
drivd sosialistiske videregående skoler og universitet i samarbeid med andre
lands likesinnede.
Enhet mellom venstrekreftene gjennom samhandling!
Vi må bygge motkulturen!
Kameratslig hilsen Tarald Braathen Ellingsen.