>Nazistisk ideologi baserer seg på nasjonalisme.
Dette er en for enkel synsmåte. Det er farlig å gi nazistene gratispoeng ved
å omtale dem som "nasjonalister" som avisene nå gjør. Nasjonalismen bygger
historisk på ideen om folkesuvereniteten (jvf. 1789 og 1814), som ligger
nazismen fjernt. Denne ideen slo aldri igjennom i Tyskland og noe av
forklaringen på nazismen ligger nok her. Nå har nazismen ikke noen egentlig
ideologi i betydningen et system av tanker om samfunnet. Den har bare en
propaganda. Alt som sies er propaganda og mytologi. Det er aldri noe helt
klart og bestemt innhold i nazismen, særlig fordi den formuleres av folk som
er uinteressert i egentlig tenkning/erkjennelse og fordi den baserer seg på
systematisk løgnaktighet. Nazismen er irrasjonell og svulstigt
romantiserende. Dens stil er presist blitt kalt en "stink-barokk". Det er
aldri til å vite helt hva som menes fordi man ikke kan stole på det som sies
og kortene blandes ettersom det passer med situasjonen. Jvf. når "Hans
Hyppe" (legg merke til at forbokstavene HH svarer til Heil Hitler) påstår at
"vi er ikke nazister" og "tar avstand fra" Hitler. Det er et åpent spørsmål
i hvor høy grad Hitler egentlig selv trodde på mye av det han sa. Hans
tankegang var ekstremt instrumentell og macchiavellisk. Den gikk ut på først
og fremst å beherske "massen" gjennom propaganda og terror. Han kunne finne
på å avslutte sine taler med "amen". Man kan ofte få det inntrykk at
nazismen for nazilederne selv i det vesentlige gikk ut på å skape en ramme
innafor hvilken de kunne leve ut sine psykopatiske avvik. For den tyske
storkapitalen var nazismen i en periode et brukbart instrument, men ble
etterhvert en belastning fordi den skadet den nasjonale kapitals interesser
ved en krigføring som ledde til tap.
Nazismen kjenner vi historisk som tyskdominert bevegelse og dagens
nazistiske strømninger preges av dette. Jvf. også Quisling-partiets
tilslutning til tysk overherredømme i Norge. Også det viser at det er
villedende å snakke om "nasjonalisme". Det er mere presist å si at nazismen
har lånt vesentlige propagandauttrykk fra sosialdarwinismen, dvs. 1) en
oppfatning av at mennesker grupperer seg i raser inndelt i et hierarki og 2)
naturen styrer mennesket til alles kamp mot alle, hvor bare de sterkeste
raser og individer overlever. Nazismen gir derved seg selv en
pseudovitenskapelig aura i en etterligning av "den vitenskapelige
sosialismen". Nordmenn hører ifølge denne vilkårlige propaganda til den
ariske rasen liksom tyskere og engelskmenn osv. Denne rasen er av naturen
utvalgt til å herske over alle andre. Men tyskerne er av naturen igjen
utvalgt til å være de herskende innafor arierne og noen av tyskerne er jo
åpenbart skapt til å herske over de andre.
>Mussolini, som hevda at det var gjennom staten menneskene ville uttrykke
>sin vilje. Den nazistiske nasjonalismen går også ut på at staten skal
>bevise sin styrke/eksistensberettigelse mot andre ved krig. Den sterkeste
>overlever. Krig er middel for å finne ut hvem som skal overleve som nasjon.
>Mussolini ønska seg Romerriket tilbake, Hitler så for seg et Stortyskland.
Mussolini var ikke nazist, men fascist. De to bevegelsene har likheter, men
også klare forskjeller. Fascismen er mere pragmatisk (og derfor også mere
moderniserbar og farlig) og føler seg litt fremmed for den grenseløse tyske
fanatismen som den utfolder seg f.eks. i Auschwitz. Mussolini kunne se det
tåpelige i mye av Hitlers krigføring. Både Hitler og Mussolini ønsket først
og fremst makt og fikk det ved å hjelpe staten i nedkjempelsen av
arbeiderbevegelsen som de så på som hovedfienden. Nazisme og fascisme er
kontrarevolusjonære bevegelser som uttrykker småborgerskapets og borgerlige
antimoderne lags reaksjon mot den revolusjonære bølgen i Europa etter 1.
verdenskrig. Mussolini ønsket å se seg selv som arvtakeren til de romerske
imperatorer og hadde her hjelp av sitt utseende, han ville være en helt med
visse æresbegreper og begikk ikke selvmord som de nazistiske lederne.
Fascismen og nazismen omskaper begge samfunnet til et teater for fortiden og
er her direkte forløpere for det moderne massemediasamfunnet som styres ved
suggerering og manipulasjon av opinionen. "I 1945 dro Goebbels til USA og
tok navneforandring til Gallup" (Georg Johannesen). Men legg merke til, at
når det gjelder de sterkestes overlevelse tror nazistene og fascistene
egentlig ikke på sin egen ide, idet det at de tapte 2. verdenskrig da logisk
måtte føre til den slutning, at tyskerne/italienerne ikke lengere var de
utvalgte og at de var på villspor. Her viser det seg at sosialdarwinismen
egentlig bare er ment som et pseudovitenskapelig dekke over imperialisme og
nasjonalsjåvinisme. Vår tids sosialdarwinisme som den uttrykkes av
neoliberalistene er i dag ved å utvikle seg til en annen og farligere form
for totalitær ideologi.
> Hovedmotstanderne til nazistene var
>selvfølgelig kommunistene. De eneste som aktivt ønska å bekjempe nazismen.
>I en situasjon der sosialismen og kommunismen var på frammarsj, så mange
>innenfor borgerskapet på Hitler som sin redningsmann.
Dette er en temmelig sterk fordreining av begivenhetene i tysk
mellomkrigstid. På kongressen i KPD i 1930 reiste delegatene seg og ropte
"Heil Thälmann" (Thälmann var leder i KPD). Så sterk var allerede da
virkningen av den nazistiske propagandamaskinen. KPD fulgte da den av Stalin
dekreterte "sosialfascismeteorien" (1928), hvis innhold var, at
sosialdemokratene var "fascismens farligste fløy"!! I visse situasjoner ble
det tilmed inngått taktisk samarbeid med nazistene mot sosialdemokratene i
perioden fram mot Hitlers maktovertakelse i 1933. Dette bidro kraftig til å
ødelegge mulighetene for å stagge nazismen før det var for seint.
Sosialdemokratene var i alminnelighet like mye mot nazismen som KPD, men
følte seg klemt mellom antidemokrater fra både høyre og venstre,
sosialfascismelinjen fra KPD fikk dem til å slutte opp om sin partiledelses
defaitistiske "bollverkspolitikk" i samarbeid med de borgerlige, som på sin
side hellet mere og mere mot nazismen. De eneste som klart så vanviddet i
KPDs politikk var først og fremst Trotsky, men også folk som Paul Levi,
Arthur Rosenberg og Kurt Tucholsky. Kommunistene mente selv etter januar
1933, hvor Hitler hadde tatt over, at "sosialfascismen" i SPD var
hovedmotstanderen! De trodde at Hitlers regime ville falle sammen av seg
selv på grunn av uduelighet.
> Når ytringsfrihetsprinsippet bryter med andre
>menneskerettigheter er ikke jeg i tvil om at den må begrenses. Dette er
>ikke et hellig prinsipp som skal forsvare overgrep/vold mot andre
>mennesker.
Men ytringsfriheten kan aldri gjelde for oppfordringer til med vold å krenke
andre menneskers grunnleggende rettigheter. Det må sees på som ikke
ytringer, men kriminelle handlinger. Det ligger ikke noen begrensning av
ytringsfriheten i det.
>Hvem var det som i mellomkrigstida tok opp kampen mot nazismen?
>Kommunistene. Hvem sa at "ytringsfriheten" var viktigere: borgerlige
>politikere. Hvem var passive: sosialdemokratene.
>Skal vi aldri lære av historia ?
Dette spørsmål bør Gjeseth først og fremst stille til seg selv og AKP. Hva
har dere lært av sosialfascismeteoriens galskap?? Av Trotskys kritikk av KPD
i denne perioden? Av nederlaget i den spanske borgerkrigen? Skal vi lære av
historia må vi i det minste begynne med å fremstille den i overensstemmelse
med fakta.
Vh. Karsten Johansen