Utopia og sosialismen
Arne Eriksen (arne@trollnet.no)
Tue, 05 May 1998 19:13:22
Man bør kanskje helst konsentrere seg om nazister og 17. mai i disse dager,
men jeg har hengt meg opp i diskusjonen om Utopia og hva slags
samfunnsideal man kan friste ungdommen med. Jeg har tenkt litt, (kanskje
ikke nok?) på disse temaene, og prøver å lufte tankene på forumet.
Så vidt jeg har forstått, omtalte Marx det kommunistiske utopiske
samfunnet i sine "yngre" år, da han arbeidet med fremmedgjøringen under
kapitalismen. (Før 1850). Utopia slik han beskriver tilstanden, ble dermed
en negasjon til kapitalismens fremmedgjorte arbeiderklasse. Under
kommunismen skulle individene realisere seg sjøl, gjennom å være del av et
kollektiv. Sjølrealisering ble nøkkelordet, i motsetning til den
fremmedgjorte arbeideren, fremmedgjort fra sine henders produkt, under
kapitalismen.
Etter 1859 kom Marx til å sette kapitalismen på formel (i "Grundrisse.."
og seinere "Kapitalen"), i og med utviklingen av verditeorien. Når
utbyttingen, og dermed dens resultat fremmedgjøringen, ble satt på formel,
kunne også en politisk teori for frigjøring utvikles. Strategi for
utvikling av et sosialistisk samfunn, med utgangspunkt i kapitalismen,
kunne utarbeides i en teori om politisk økonomi (riktignok med mange
forbehold for lokale historiske og politiske vilkår).
Mitt poeng er at den kommunistiske utopien og et sosialistisk idealsamfunn
kanskje er inkommensurable størrelser, fordi utopien ble formulert under
andre problemstillinger enn sosialistisk teori for omveltning av et
bestående kapitalistisk samfunn. Formålet med beskrivelsen av det
kommunistiske Utopia var kanskje ikke å beskrive et konkret mål, men
kanskje heller - ved å beskrive negasjonen - illustrere hvor ille
fremmedgjøringen av arbeideren faktisk er under kapitalismen.
I så fall er ikke Utopia et mål, men en idealtilstand, uten fremmedgjøring.
Det er vel de aller færreste som tror at en så idyllisk tilstand kan
realiseres som et levende samfunn, uten konflikter og forpliktelser? Men
man kan vel være sosialister om man har tapt barnetroen på Utopia som
realiserbart himmerik?
Hva så med ungdommen? Jeg tror unge mennesker reagerer sterkere på
urettferdige forhold de ser og opplever, enn på fjerne utopier. Kanskje bør
ungdom forespeiles rettferdighet i porsjoner, her og nå, foran luftige og
fjerne utopier og idealsamfunn. Så får man forsøke å relatere de nære og
konkrete skjevhetene til en samfunnsteori, hvis det lar seg gjøre.
Men for flertallet av velfødde norske ungdommer, med chips, internett,
cola og skateboard, står vel ikke en samfunnsomveltning øverst på
dagsordenen (agendaen?).
vennlig hilsen
Arne Eriksen
Postboks 937
9001 Tromsø
e-mail: arne@trollnet.no
tlf. +47 77687034