Et forsvar for Lenin

Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Mon, 04 May 1998 19:34:59 +0200

Magne Haagen Flatval støtter min analytiske holdning til nynazist-problemet
og sender min melding i retur til de som har filtrert meg bort fordi jeg er
så dum i håvedet. Tusen takk. Jostein Laugaland støtter det også, på en noe
merkelig måte synes nå jeg, ved å rette et spark mot Lenin og fortelle hvor
fint vi har det i landet vårt. Hvorfor gjør du det da, Laugaland? Du burde
vite at det ville få fyrer som kvist til å komme på banen med noen
gratispoeng.

Hvis man er kritisk til de som vil "banke gørra ut av nynazista" så gjør
man veldig dumt i samtidig å avsverge Lenin. Hvis man setter seg ned i fred
og ro og leser Lenins "Materialismen og Empirokritisismen" så kan man
oppdage at den arme mannen ikke er annet enn en semiotiker. Det viktige for
Lenin er å slå fast at verden eksisterer uavhengig av at vi sanser den, og
at det er måten vi sanser den på som er det vesentlige. Denne måten
forandrer seg opp gjennom historien, mener Lenin, og oppfordrer til å
studere hvordan denne forandringen foregår. Dette er utg.pkt. for
sovjetfilosofien og sovjetvitenskapen, denne ledetråden gjennomsyrer
sovjetvitenskapen inntil indre økonomiske og ytre politiske problemer
fremtvinger en politisk styrt oppløsning av samfunnet på slutten av
80-tallet. Spennende greier dere. Synes nå ihvertfall jeg.

På denne måten blir Lenins Sovjetunionen å betrakte som en eneste stor
semiotisk-filosofisk workshop (jada KVJ og dere andre, det gikk hardt for
seg under Stalin, jeg er enig idet, men hadde fascismen seiret så ville det
vært over og ut med det grandiose filosofiseminaret, husk det), her legges
premissene for det 21. århundrets humanistiske globaliseringsprosess, mens
Vesten er travelt opptatt med å leke imperialisme og antikommunisme, med
krigføring og overvåking og venstreradikalisme og gud vet hva. Derfor var
det ikke greit å være NKP under den kalde krigen. Det stiller seg
imidlertid annerledes idag.

Mitt inntrykk er at satanister og nynazister først og fremst er sinna på de
venstreradikale. Jeg traff noen av dem i militæret, og så et par av dem på
Burger King forleden, med omvendte kors på ryggen og andre fæle symbol, de
var så forelskede og søte at jeg nesten misunte dem deres identitet. De
reagerer på falskheten i den filantropisk livsholdningen, Rune Slagstad-
filosofien om at dersom bare alle var glade i hverandre så ville alt være
greit, og i den grad folk ikke er glade ihverandre så er de dumme (som dere
forstår så har jeg ikke den helt store innsikten i Rune
Slagstad-filosofien, jeg vet bare at han forkastet Lenin, tosken, og nå
selvfølgelig er professor ved institutt for samfunnsforskning). Satanistene
og nynazistene reagerer mot den prinsipielle og liksomsnille
venstreradikalismen ved å dyrke det de oppfatter som virkeligheten; det
onde, kampen på liv og død. De hopper rundt til ond musikk og er onde og
sanne mot hverandre, og planlegger angrep mot de falske SVerne.

Sånn sett må jeg si at jeg har en viss sympati for dem. Men de tar jo
selvfølgelig feil de også. Mennesket er ikke et dyr som andre dyr, vi er
siviliserte dyr og internett er sivilisasjon med ståkuk. For å forstå det
trengs det altså litt Lenin og sovjetfilosofi d.v.s. semiotikk og tro på
kommunikasjon mellom menneskene.

vennlig hilsen Sigurd Lydersen