CH4 + H2O ---> CO + 3 H2 (Reformering)
Denne reaksjonen krever en del varme og må foregå ved høy temperatur (>
800 C) og høyt trykk (>20 bar)
og tilsvarer det første steget i en metanolfabrikk, slik som den på
Kjellbergodden. Videre reagerer karbonmonoksyd med vann:
CO + H2O ---> CO2 + H2 (Vannskift)
Denne reaksjonen frigjør noe varme. CO2-gassen fjernes i en
renseprosessen og lagres i undergrunnenn feks i et oljereservoar, mens
hydrogenet brennes i et relativt konvensjonelt kombinert gasskraftverk.
Dette gasskraftverket vil ikke slippe ut mer CO2 enn den CO2 som ikke
ble renset helt vekk fra hydrogenet. At Hydro kaller det et
hydrogen-kraftverk er en tilsnikelse, men smart markedsføring av
Hydro-navnet som også er knyttet opp til hydrogen og Hydros historie fra
pionertiden. Navnet burde vært reformeringskraftverk.
Aslak Raanes foreslår at en heller burde bruke hydrogenet til andre ting
eller lage strøm med brenselceller. Det er ikke videre mulig fordi en må
integere prosessen med et termisk kraftverk for å få varme til enkelte
trinn. Gjør en ikke det blir virkningsgrad svært lav. Dette får være nok
kjemi for denne gangen. Jeg vil komme tilbake i KK's vitenskapspalte om
CO2-fjerning og de ulike metodenes fordeler of ulemper og fremfor alt:
hvorfor en før eller siden er nødt til å benytte CO2-fjerning i
forbindelse med bruk av fossile brensel. Med en gang vil jeg imidlertid
neve at alle tre metodene (også denne) fordyrer kraftproduksjonen med 10
- 14 øre per kWh, hvilket er av samme størrelsesorden som CO2-avgiften
offshore og biler dvs 360 kr per tonn CO2.
Det viktige med Hydros kunngjøring er imidlertid ikke teknologien (som
ikke er ny), men den politiske betydningen først og fremst ved at de
setter bom for Naturkrafts gasskraftverk med direkte CO2-utslipp og i at
Hydro muligens har innsett at den perioden hvor en kanne produsere
fossil energi uten å bry seg om CO2-utslipene er i ferd med å ebbe ut og
at de er i ferd med å forsiktig omstille seg til et nytt strengere
klima-regime. Et slikt nytt klimaregime med stadig strengere krev til
CO2-reduksjoner, vil forøvrig norsk prosessindustri i hovedsak tjene på
i lengden, så det innebærer ikke akkurat noen revolusjon i Norge.
Jeg hørte også debatten i P2 i morges og var forbauset hvor tafatte de
to debatantene var i forhold til sette frem nye miljøkrav selv når de
presset av programlederen. To naturlige kampsaker saker å prioritere i
miljøkampen for å følge opp seieren i gasskraftsaken vil kunne være:
1. Reduser tempoet i oljeproduksjonen nå og tving frem en plan for
hvordan oljeeventyret skal avvikles i Norge (alternativet er
rovdriftsmodellen som praktiseres nå: full gass til oljen tar slutt).
2. Krav om redusksjoner av norske CO2-utslipp ut over
Kyoto-forpliktelsene og krav om at regjeringen klargjør sine posisjoner
for neste runde i forhandlingene i Buenos Aires. Kamp mot smutthull i
Klimaavtalene.
Erik Lindeberg
> Hei allesammen,
>
> På morra-radioen (P2) i dag, var journalisten(e) fra seg av
> begeistring
> for Hydros fantastiske fiine nyyye teknologi for utnyttelse av
> gasskraften, samt at an mer eller mindre mente gasskraftmotstanderene
> hadde tapt. Ihvertfall virket det slik når han intervjuet
> AUF-jeg-får-sikkert-makt-hvis-jeg-skifter-standpunkt Anniken
> Huitfellt.
>
> Siden jeg ikke helt har fått med hva Hydro egentlig driver med lurer
> jeg
> på:
>
> Er det slik at Hydro liksomt har funnet på å skille hydrogen i fra
> gassen? (_Kjempeny_ teknologi, hæ!)
>
> Hvis dette er tilfellet, er det da slik at de har tenkt å koke vann
> (dampkraftverket) vha hydrogenÆ1Å? Kjempesmart PR-triks, for da kan de
> jo kalle kraftverket vannstoffkraftverk (hydrogen) som _høres_ mye
> finere ut en gasskraft. (På linje med naturkraft). Hurra-meg-rundt for
> PR-folk.
>
> Man glemmer selvsagt "restene" etter at hydrogenet er forsøkt fjernet.
> Dette har jeg såvidt jeg har forstått tenkt å benytte til å pumpe opp
> _enda_ mer olje. Kjempemiljøgevisnt.
>
> Hvor mye smartere/effektivt er feks å benytte hydrogenet til
> brenseceller (istedenfor å koke vann) og/eller benyttes i
> tungtransport
> og båter.
>
> Er det noen petrokjemikere der ute som øke min visdom på dette feltet?
>
> --
> Aslak Raanes