> Lydersen må gjerne vera overtydd om at den einaste vegen til (politisk)
> frelse og rus (jfr tidlegare innlegg)
> går gjennom NKP. Eit hovudproblem for Lydersen er at dette meir og meir
> framstår som ei trusvedkjenning. Finst det t.d.
> argument for relativt obskure påstandar som at "...det latterliggjorte,
> marginaliserte og geriatrisk forstokkede
> NKP ÆseilerÅ opp som et arkimedisk punkt for samfunnsutviklinga." Og for at
> oppslutning om dette "...nok ÆerÅ den eneste
> vei ut av uføret."?????
Hurra meg rundt!
Lydersen, hvorfor gidder du å skrive et motinnlegg til Sira-Myhre, som
faktisk skrev om studentpolitikk i forrige nummer av Universitas.
Du argumenterer jo ikke mot det han skrev om? Du argumenterer mot RV, mot
AKP og kanskje også mot Rød Front og for denne sovjetfilosofien din
som skal redde verden. Sovjetfilosofi har vel aldri redda noe som helst,
så vidt jeg vet - ei heller noen annen filosofi. Folks engasjement om
folks hverdag kan gjøre en forskjell. Og det er her Aslak Sira-Myhre
debatterer.
Sira-Myhre skriver i innlegget sitt om den stadige næringslivstilpasninga
ved Universiteter og høyskoler, om passivisering og individualisering
blant studenter generelt og om NSUs byråkrati og lobbyisme.
Jeg leser Friheten regelmessig, og der står det ikke mye annet enn
gammel-kommunistisk oppgulp hvor jeg sjelden leser mer enn ingressen.
Grunnen til at jeg plukker med meg et eksemplar på Blindern er fordi det
innimellom dukker opp artikler om _dagsaktuelt_ stoff. Sånn som reportasjene
fra kampen som gikk i fjor høst ved Stabburet i Øyenkilen ved Fredrikstad,
sånn som reportasjen om lærlinger ved Peterson-fabrikkene i Sarpsborg.
Det er dagsaktuelt stoff folk gidder å lese fordi det berører dem.
Sira-Myhre tok opp studenters hverdag i kronikken sin, og hva med å bry seg
litt mer om hverdagen i dag i NKP?
Politisk teori og marxistisk teori er viktig, men bare som en byggesten
for å forstå verden rundt seg og for å drive praktisk politikk. Her bommer
du stort - disse artiklene dine om sovjetfilosofi interesserer veldig få
så lenge det er _kun_ sovjetfilosofi det bables om - og det har lite
med min hverdag å gjøre uten en kontekst å putte den inn i.
Lydersen, er NKP et politisk parti, eller er det kun en avansert studiesirkel
for sovjetfilosofi? Her tror jeg mye av problemet deres ligger, hvorfor dere
ikke syns i hverdagen, og kun er "...det latterliggjorte, marginaliserte og
geriatrisk forstokkede NKP".
Terje Karlsen, medlem av Rød Front ved UiO.